stortinget_foto.jpg
Foto: Stortinget

Behov for endringer i IKS-loven

Energi | Havn | Avfall | Andre bransjer | Brann og redning

Større avgjørelsesmyndighet og adgang til elektroniske møter. Det er blant ønskede tiltak som er kommet frem i KS Bedrifts medlemsundersøkelse om IKS-loven.

De siste ukene har KS Bedrift gjennomført en undersøkelse om IKS-loven i den tredelen av medlemsmassen som er organisert som IKS. Opprinnelig var det planlagt et høringsmøte med utvalgte IKS, men på grunn av koronapandemien er dette avlyst.

– Det har imidlertid kommet inn over 60 svar med mange gode innspill og synspunkter fra medlemsbedriftene. I tillegg har vi fanget opp andre ting gjennom direkte dialog med medlemmene. Samlet vil dette danne grunnlag for våre forslag til endringer i IKS-loven som vi sender til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), sier advokatfullmektig Elen Schmedling Gimnæs i KS Bedrift.

Pandemien avdekker mangler

Koronapandemien har understreket hvor viktig det er med en oppdatering av IKS-loven. I dag åpner ikke loven for at møter i representantskapet kan avholdes elektronisk ved bruk av Skype, Cloudroom, telefon eller andre elektroniske løsninger – heller ikke i unntakstilfeller.

Samtidig har myndighetene innført strenge restriksjoner på hvor mange som kan møtes fysisk under pandemien, noe som i praksis gjør at mange representantskap ikke kan sikre forsvarlig drift av selskapet. Derfor er elektroniske fjernmøter for representantskap i IKS et punkt som KS Bedrift vil spille inn til KMD.

– I vår undersøkelse svarer også mange at representantskapet som øverste selskapsorgan bør få noe større avgjørelsesmyndighet, slik at færre saker må behandles i kommunestyrene. Det kan være krevende og ta mye tid når selv mindre endringer i selskapsavtalen må vedtas politisk. Det er også enkelte som mener det bør vurderes om deltakerne kan stille med fullmakt i representantskapet, sier Gimnæs.

Ønsker flere innspill

Medlemsundersøkelsen gir videre støtte for at IKS må kunne drive noe økonomisk aktivitet ved siden av lovpålagte kjerneoppgaver, uten at dette må skilles ut. Bestemmelsene i IKS-loven om at departementet må godkjenne uttreden og avvikling, bør også oppheves, ifølge bedriftene. Dette må eierkommunene kunne bestemme selv. I tillegg ønsker flere en klarere regulering i loven av det økonomiske oppgjøret når deltakere skal tre ut.

– Alle disse punktene – og flere – vil bli berørt nærmere i innspillet til KMD. Målet er at IKS-loven skal bli en enda mer oppdatert og anvendelig selskapslov for kommuner som ønsker interkommunalt samarbeid om sentrale samfunnstjenester, sier Gimnæs.

Elen Schmedling Gimnæs sier at IKS som ikke har rukket å svare på undersøkelsen, gjerne kan sende sine innspill til henne på elen.gimnas@ksbedrift.no.