Ny IKS Lov Odda Foto Lachlan Gowen Unsplash For Nett
Samfunnsbedriftene har levert sitt høringssvar til forslag til ny IKS-lov. Illustrasjonbilde fra Odda. (Foto: Lachlan Gowen / Unsplash)
Høringssvar om endring av IKS-loven (LOV-1999-01-29-6)

Ny IKS-lov må ikke gi «mindre selskap og mer kommune»

Avfall | Andre bransjer | Brann og redning

Vi må ikke svekke en selskapsform som er godt egnet for å løse mange av kommunenes oppgaver. Det er et av budskapene i Samfunnsbedriftenes høringssvar til forslaget om å endre IKS-loven.

Kommunal- og distriktsdepartementet ønsker å endre IKS-loven. Den 25. mai i år sendte de ut et forslag på høring. Samtidig la de frem et forslag til en ny budsjett- og regnskapsforskrift for interkommunale selskap.

Samfunnsbedriftene har hatt flere runder med IKS-medlemmene våre i arbeidet med å uforme et felles høringssvar. Vi har fått skriftlige innspill fra ulike medlemmer. Den 23. august i år holdt vi også digitale høringsmøter.

Her følger enn opplisting av synspunktene slik de er sammenfattet i vårt høringssvar:

Dette mener Samfunnsbedriftene

  • Samfunnsbedriftene mener forslagene om åpenhet, innsyn og møteoffentlighet er svakt utredet. Mange IKS driver virksomhet som befinner seg et sted mellom forvaltning og mer forretningspreget virksomhet. Dette er i tråd med formålet bak IKS-loven. Samfunnsbedriftene mener det går en grense for hvor mange offentligrettslige krav og regler som skal gjelde for interkommunale selskap før IKS-modellen svekkes som selskapsform.

  • Samfunnsbedriftene er positive til at møter i IKS-ets representantskap som hovedregel skal være åpne. Møtene skal også være kunngjort på forhånd. Likevel må slike møter kunne lukkes ved behov. Samfunnsbedriftene støtter ikke et lovkrav om åpne styremøter i IKS. Dette kravet endrer styrets rammebetingelser betydelig, og kan svekke grunnlaget for et godt og profesjonelt styrearbeid til selskapets beste. Det kan også få følger for rekruttering til IKS-styrene. Åpenhet rundt styrets arbeid kan ivaretas med dagens lovverk, og eierkommunene kan selv fastsette nærmere retningslinjer for styremøtene i det enkelte selskapet, hvis dette er ønskelig.

  • Samfunnsbedriftene støtter forslaget om å redusere statens oppgaver overfor IKS.

  • Samfunnsbedriftene er positive til at det skal velges minst to varamedlemmer for hvert faste medlem av representantskapet. 

  • Samfunnsbedriftene støtter forslaget om at representantskapet selv kan bestemme antall styremedlemmer, i stedet for at dette skal må vedtas av kommunestyrene.

  • Samfunnsbedriftene er som utgangspunkt positive til at styrets forvaltningsansvar tydeliggjøres i IKS-loven, som i aksjeloven. Men styret i et IKS har avgjørelsesmyndighet i færre saker enn styret i et AS, og det er ikke utredet nærmere hvordan lovendringen kan slå ut. En tydeliggjøring av styreansvaret samsvarer heller ikke særlig godt med det foreslåtte lovkravet om møteoffentlighet for styret.

  • Samfunnsbedriftene mener at selskapet ikke skal ha ansvaret for å betale godtgjørelse til ledervervet i representantskapet. Det er eierne, og ikke selskapet, som bør dekke alle kostnader til eierorganet. En slik godtgjøring ville også være vanskelig å håndtere for selskaper som er underlagt selvkost.

  • Det er fint at fristene for årsregnskap og årsberetning i IKS-loven harmoniseres med kommuneloven. Men kravene i IKS-loven om budsjettbalanse og rask inndekking av underskudd må vurderes nærmere opp mot selvkostreglene, og kunne tilpasses eventuell drift av næringsvirksomhet.

  • Samfunnsbedriftene er enig i at IKS skal kunne ta opp lån til å kjøpe alle aksjer i et rent eiendomsselskap. Dette muliggjør kjøp av eiendom organisert som AS.

  • Flere IKS driver i betydelig grad forretningsmessig virksomhet. Mange IKS er også eksponert for konkurranse fra andre selv om de ikke driver regulær eller kommersiell næringsvirksomhet. Forslagene om møteoffentlighet for styrene med videre kan samlet føre til at flere av dagens interkommunale selskap vil skille ut deler av virksomheten i AS, eller at de vil arbeide for å omdanne seg til AS.

  • Samfunnsbedriftene er positive til at departementet ikke går videre med forslaget fra 2014 om å innføre begrenset ansvar og oppheve konkursforbudet i IKS-loven. Men etter flere års usikkerhet, haster det med å avklare forholdet mellom IKS-loven og statsstøttereglene. 

Lenke: Samfunnsbedriftenes høringgsvar