Fullsizerender
Oslo tingrett avsa en dom 26. februar som hadde motsatt resultat av en dom i Bergen tingrett i november, selv med samme saksforhold. Staten har nå valgt ikke å anke dommen i Oslo tingrett. Foto: Steinar Q. Andersen

Staten anker ikke innsynssak om konsern

Energi | Havn | Avfall | Andre bransjer | Brann og redning

Det er bra at staten godtar dommen som sier at et morselskap i et konsern ikke er omfattet av offentlighetsloven, sier juridisk direktør Agnete Sommerset i Samfunnsbedriftene. 

Dommen som falt i Oslo tingrett 26. februar hadde motsatt resultat av en dom i Bergen tingrett i november i fjor, selv om det var tilsvarende saksforhold. I Bergen tingrett mente retten at morselskapet i BKK skulle omfattes av offentlighetslovens bestemmelser som gir utvidet innsyn i driften til offentlige selskaper, mens Oslo tingrett kom frem til at morselskapet TrønderEnergi AS ikke skulle omfattes. Samfunnsbedriftene har tidligere skrevet en fyldig artikkel om uenigheten rundt tolkningen av offentlighetsloven 

– Sakens kjerne er om man kan bruke et unntak i offentlighetsloven for offentlige virksomheter som hovedsakelig driver næring i direkte konkurranse med private aktører, sier Sommerset.  

Vi mener at konkurranse på like vilkår må være det bærende prinsippet for alle typer virksomheter. Helt eller delvis offentlig eierskap kan ikke trumfe et helt legitimt behov for diskresjon hos konkurranseutsatte virksomheter, sier hun. 

Dommen er anket i Bergen tingrett, men ikke i Oslo tingrett – hva skjer nå? 

I TrønderEnergi-dommen pekte retten på at den var uenig med vurderingene som ble gjort i BKK-saken. Den sa videre at BKK-avgjørelsen hadde liten rettskildemessig betydning fordi den var anket og ikke rettskraftig. Har statens beslutning om ikke å anke TrønderEnergi-dommen ført oss noe nærmere en avklaring av rettstilstanden? 

Juridisk metode foreskriver at ulike rettskilder har ulik vekt. Størst vekt har lovens ordlyd. Når den må tolkes, er det flere forhold man kan tillates å legge vekt på i domstolene. Det er forarbeider (=lovgivers intensjon) og det er dommer på samme rettsområde. Av dommer, er det enstemmige avgjørelser fra Høyesterett som har størst vekt. Så blir vekten stadig lettere jo større dissens det er i avgjørelsene og jo lenger ned i domstolshierarkiet du kommer. Trenger man fortsatt kilder for å støtte sin avgjørelse, kan man se på for eksempel forvaltningspraksis.  

Denne metoden kommer tydelig frem i begge dommene som er avsagt om offentlighetslovens anvendelse på morselskaper i energikonsern. Man går grundig gjennom alle kilder etter deres rang, og begge domstoler er tydelige på hvordan de vektet kildene for sin avgjørelse. 

Ikke-rettskraftige dommer har altså liten rettskildemessig vekt. En rettskraftig tingrettsdom har større vekt. Nå som staten velger å ikke anke TrønderEnergi-dommen, vil den dommen bli rettskraftig. TrønderEnergi AS argumentasjon for at de ikke var pliktige til å utgi de etterspurte dokumentene blir følgelig stående. Lagmannsretten vil i BKK-saken derfor kunne legge mer vekt på denne saken nå, enn om den var blitt anket. Ved at staten ikke anker TrønderEnergi-dommen, kan staten ha gitt BKK sterkere kort til lagmannsrettens behandling starter.   

Er statens manglende vilje til å anke uttrykk for at de mener Oslo tingrett har rett? 

Vi kan selvsagt bare spekulere i årsaken til at staten velger å la være å anke TrønderEnergi-dommen. Det kan være at staten mener at lovgiver må stå for klargjøringen av rettstilstanden og at det ikke er riktig ressursbruk å kjøre to like saker høyere opp i rettssystemet. Det kan være at dommen i Oslo tingrett har vært grundig overbevisende, og at staten ser at det er gode grunner for den tolkningen Oslo tingrett har falt ned på. Det kan også være at staten godtar at energiselskapskonserner skal kunne drive i konkurranse med private – på like vilkår, og at dette anses som et gode også for innbyggerne i dette landet.  

Enkelte har ment at TrønderEnergi-dommen må ankes fordi det ellers vil være fritt frem for offentlig eide selskaper å organisere seg bort fra offentlighetslovens anvendelsesområde. 

Det er å gå for langt å påstå at energiselskapenes organisering gjøres for å unndra seg innsyn som pressen og andre ønsker. Det kan hende at vi i denne saken ser at flere gode hensyn står mot hverandre (ønske om konkurranse på like vilkår mot ønske om innsyn i alle vurderinger et offentlig eid selskap tar) og at ett må vike. Det er neppe betenkelig, all den tid selskapene som utøver offentlig myndighet fortsatt skal omfattes av offentlighetsloven. Både TrønderEnergi og BKK har organisert seg slik at disse delene av sine virksomheter fortsatt gir innsyn i henhold til lovens bestemmelser.