Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022

«Store» IKS er omfattet av åpenhetsloven

En kvinne og en mann iført hjelmer og refleksjakker går på et stort kaianlegg. I bakgrunnen ligger et fraktskip til kai.

Åpenhetsloven stilller krav til at man er rimelig sikker på at leverandørerne driver skikkelig og har anstendige arbeidsforhold. Illustrasjonsbilde fra Borg Havn. Foto: Eirik Kirkman

Skrevet av:

Nicolay Biørn-Lian

Publisert:

4. juli 2022

IKS er omfattet av åpenhetsloven dersom de regnes som «store selskaper» etter regnskapsloven § 1-5 eller dersom de oppfyller vilkårene i åpenhetsloven § 3. Det går frem av Barne- og familiedepartementets svarbrev til Samfunnsbedriftene.

Åpenhetsloven stiller krav til at man har oversikt over sine leverandører. Man må ha en dokumentert grunn til å tro at leverandørene driver «skikkelig» ved at at de har anstendige arbeidsvilkår for sine ansatte og at de overholder menneskerettighetene.

For å etterleve loven, må en virksomhet dessuten på en enkel måte kunne gi tilgang til informasjon som viser at leverandørene driver «skikkelig».

Åpenhetsloven - dette må du vite

Det var den 9. mai i år at Samfunnsbedriftene sendte brev til tre berørte departementer for å få avklart om IKS er omfattet av åpenhetsloven. Dette var nemlig uklart om man så selve lovteksten og forarbeidene i sammenheng.

Den 30. juni mottok vi et svar fra Barne- og familiedepartementet som bekrefter at IKS kan være omfattet av åpenhetsloven.

Barne- og familiedepartementets svarbrev til Samfunnsbedriftene

Disse virksomhetene må følge loven

Barne- og familiedepartementet skriver: «Åpenhetsloven omfatter "større virksomheter".

Med større virksomheter menes virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller som på balansedagen overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:

salgsinntekt: 70 millioner kroner
balansesum: 35 millioner kroner
gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.»

Her er det verdt å merke seg at man ikke skal se på morselskap isolert. Når man skal vurdere om vilkårene er oppfylt, skal mor- og datterselskap anses som én enhet.

Virksomheter som er omfattet av åpenhetsloven, skal gjøre en såkalt aktsomhetsvurdering av sine leverandører. De må se på hele leverandørkjeden og dokumentere at alle gir arbeidstakerne anstendige arbeidsvilkår.

Krav om åpenhet vil gjelde de fleste

Det er også et viktig poeng at de aller fleste selskaper må forholde seg til åpenhetsloven på en eller annen måte. Det gjelder uavhengig om selskapet defineres inn i lovens virkeområde eller ei.

Grunnen til det er ganske enkel: De aller fleste virksomheter har et kundeforhold til større selskaper som er omfattet av åpenhetsloven. Og disse større selskapene vil kunne etterspørre dokumentasjon på at man har oversikt over sine leverandører. Det krever at alle har orden i sysakene sine.

Derfor vil åpenhetsloven kunne ha en virkning på relativt store deler av det norske arbeidslivet.