Oslo Tingrett
MOTSATT: Oslo tingrett har i en nylig dom kommet til motsatt resultat av Bergen tingrett om hvorvidt hvorvidt morselskaper i energikonsern er omfattet av offentlighetsloven. Foto: Steinar Q. Andersen
Samme rettssak – motsatt resultat:

TrønderEnergi vant der BKK tapte

Energi

Tingrettene i Oslo og Bergen har i like rettssaker kommet til motsatt konklusjon om hvorvidt morselskaper i energikonsern er omfattet av offentlighetsloven.

Den 23. november 2020 konkluderte Bergen tingrett at morselskapet BKK AS skal være omfattet av offentlighetsloven, selv om loven har et unntak for selskaper som driver næring i direkte konkurranse med og på samme vilkår som private aktører.

Nå taler Oslo tingrett denne dommen midt imot gjennom en avgjørelse om at morselskapet TrønderEnergi AS ikke er omfattet av de samme bestemmelsene.

Ingen av dommene er rettskraftige. Det er derfor fortsatt høyst uklart om morselskaper i konsern er forpliktet til å opprette journalsystemer og andre systemer for å legge til rette for innsyn i selskapets korrespondanse, selskapspresentasjoner og andre dokumenter. I Samfunnsbedriftene har vi vært tydelige på at den opprinnelige dommen i Bergen tingrett kan føre til svært mye merarbeid og kostnader for medlemmene og resten av kraftbransjen, dersom den blir rettskraftig.

Sakens kjerne

Det rettslige spørsmålet i sakene er hvorvidt et morselskap i et energikonsern skal være omfattet av offentlighetsloven eller om det omfattes av unntaket i lovens § 2 (1) andre punktum;

«rettssubjekt som hovudsakleg driv næring i direkte konkurranse med og på same vilkår som private.»

I dommen fra november 2020 mente Bergen tingrett at BKKs morselskap ikke kunne påberope seg unntaket i loven, mens Oslo tingrett (lenke til dommen) mener at morselskapet i Trønder Energi utvilsomt kan det.

Skal man ta avgjørelsen i Oslo tingrett på ordet, vil morselskaper i energikonsern med sterk grad av integrert virksomhet være unntatt fra offentlighetsloven. Samtidig er rettstilstanden svært uklar. Det gjenstår å se om staten velger å anke dommen. Ankebehandlingen av BKK-saken vil kunne bringe oss nærmere en avklaring av spørsmålet – med mindre lovgiver velge å komme Gulating lagmannsrett i forkjøpet.

Samfunnsbedriftene omtalte i desember 2020 den avsagte dommen fra Bergen tingrett og mente den var feil. Også Oslo tingrett velger å se bort fra avgjørelsen i Bergen tingrett, og kommer til motsatt resultat uten å nøle. Begge dommene har grundige begrunnelser. Det er interessant å se hvordan like rettskilder vektes ulikt. Vi skrev i desember at det burde være en oppgave for lovgiver å klargjøre tvilen. Alternativt bør spørsmålet avgjøres av Høyesterett. Nå som det foreligger to tingrettsdommer med ulike resultater er dette enda mer aktuelt.

Sammenligning av avgjørelsene

Begge dommene tar grundig for seg lovens ordlyd, tolkning, formålsbetraktninger, forarbeidenes uttalelser om unntaksbestemmelsen, forvaltningspraksis og (manglende) rettspraksis. Oslo tingrett velger å ikke vektlegge dommen fra Bergen tingrett ettersom den ikke er rettskraftig.

I begge avgjørelser er det bærende for argumentasjonen at morselskapet er et selskap med liten egen aktivitet, og at den konkurranseutsatte virksomheten, som skal kunne begrunne unntak fra offentlighetsloven, hovedsakelig foregår i datterselskapene.

Begge tingrettene bruker tid på at morselskapene er sterkt integrert i datterselskapenes virksomhet, og at hele konsernets virksomhet er sterkt sammenvevd. Det vektlegges at det drives aktiv, integrert eierstyring av næringsvirksomheten som vil ha direkte konkurransemessig betydning og ha innvirkning på konsernets inntjening.

De to domstolene har ulikt syn på forarbeidenes fremheving av Telenor ASA som eksempel på et morselskap som klart vil unntas fra offentlighetsloven. Dommeren i Bergen tingrett tiltror ikke lovgiver å ha hatt full innsikt i hvilken struktur Telenor-konsernet egentlig hadde da de benyttet dette eksempelet, og uttaler: «BKKs anførsel om at strukturen i Telenorkonsernet var vel kjent blir (….) en antakelse.»

Oslo tingrett uttaler derimot at man må «legge til grunn at lovgiver var vel kjent med Telenor ASA», og at eksempelbruken således understøtter resultatet i Trønder Energi-saken. 

Mens Bergen tingrett sier at resultatet i BKK-saken er «noe tvilsomt», har «benyttet en ordlydstro og streng fortolkning», og mener det må bli «en lovgiveroppgave å avklare» dette spørsmålet, sier Oslo tingrett at de mener resultatet er «ikke tvilsomt» og at «loven må forstås og anvendes slik at formålet med unntaket oppfylles».

Siden det er blitt mer usikkert hvordan loven skal tolkes, mener Samfunnsbedriftene at det er avgjørende med en rettslig eller lovmessig avklaring. Offentlig eide selskaper som er organisert i konsern bør slippe å leve med denne usikkerheten.