Nordre Follo II - for nett.JPG
KS Bedrift-sjef Øivind Brevik og daglig leder Bjørn Muri Hånde under medlemsbesøk til Nordre Follo Renseanlegg på Vinterbro utenfor Oslo den 18. februar 2020. (Foto: Nico Biørn-Lian)
Medlemsbesøk til Nordre Follo Renseanlegg

Avløp skal skape nytt liv i fjorden

Andre bransjer

For 50 år siden ble Nordre Follo Renseanlegg etablert for å sikre Gjersjøen som drikkevannskilde. Nå er planene klare for at anlegget også skal revitalisere Bunnefjorden med dypvannsutslipp av renset, oksygenrikt avløpsvann.

-Jeg ville nok ikke drukket det vannet, humrer daglig leder Bjørn Muri Hånde når vi møter ham under vårt besøk til Nordre Follo Renseanlegg den 18. februar. -Men det har gjennomgått en omfattende renseprosess. Så det er veldig rent, legger han til.

I dag slippes det rensede avløpsvannet ut på 50 meters dyp. Men planen er å flytte utslippspunktet til et sted 139 meter under overfalten. -Da får vi skiftet ut tunge lag av oksygenfattig saltvann med lettere ferskvann, forklarer Hånde.

Mer oksygenrikt vann

En slik dypvannsutskiftning vil trolig ha positive ringvirkninger for alt liv i Bunnefjorden. For det er snakk om store mengder. Årlig behandler anlegget på Vinterbro 4–5 millioner m³ avløpsvann.

-Vi har et relativt avansert anlegg, fortsetter han. -Vi som slipper ut i Indre Oslofjord har faktisk strengere rensekrav enn de som slipper ut i Mjøsa.

-Det er et imponerende høyt kompetansenivå her, sier KS Bedrift-sjef Øivind Brevik under medlemsbesøket. -Som økolog fra NTNU er det også morsomt å høre at noe som i utgangspunktet er et problem – nemlig avløp – skal gi bedre oppvekstvilkår for fisk og annet liv i denne delen av Oslofjorden.

-Gjennom hele prosessen har vi hatt et godt og konstruktivt samarbeid med fylkesmannen, påpeker Hånde.

Renseanlegget han leder ligger også svært nær Gjersjøen – drikkevannskilden til Oppegård kommune. Da anlegget ligger oppstrøms, må man sikre for alle eventualiteter som kan gi uønskede utslipp.

-Artikkelen fortsetter under bildet-

Bjørn Muri Hånde har en doktorgrad i simulering av dampinjiserte gassturbiner og lang erfaring fra oljebransjen.

Rivende teknologiutvikling

-Det skjer veldig mye interessant innen vann- og avløpbransjen, fortsetter Hånde som hadde bakgrunn fra oljebransjen da han overtok sjefsstillingen ved renseanlegget for litt over fire år siden.

-Teknologiutviklingen går nok fortere enn den gjør i oljebransjen, legger han til.

De strenge utslippskravene til Bunnefjorden har bidratt til at anlegget ligger helt i teten innen renseteknologi. Fra slammet tas det ut biogass, og egne gassturbiner produserer både varme og strøm.

Med flere bygg og et relativt stort energibehov kommer både strømmen og varmen godt med. 70 prosent av strømmen brukes til å rense avløpsvannet for nitrogen. Også fosfor fjernes før vannet slippes ut.

Det utråtnede restslammet har høy næringsverdi og går ut på jordene i nærområdet.

Planlegger for generasjoner

-Her må vi faktisk dimensjonere og planlegge for hundre år frem i tid, fortsetter Hånde, og viser til at de holder til i et område med stor befolkningsvekst. Derfor er flere ulike fremtidscenarier oppe til vurdering.

-Vi ser også et potensiale i mer samarbeid med Norges miljø- og biovitenskaplige universitet på Ås. Vi kan blant annet levere «skreddersydd» avløpsvann med spesifiserte mengder nitrogen og fosfor, påpeker han.

Hånde har dessuten gode erfaringer med driftsformen IKS. - Jeg er overbevist om at flere IKS ville gjøre at man kunne gå bort fra mange upopulære kommunesammenslåinger rundt omkring i landet, avslutter han.