Nedenfor følger en oversikt over hvor du kan hente oppdatert informasjon og hva Samfunnsbedriftene kan hjelpe deg med, samt en rekke svar på de vanligste spørsmålene som vi har mottatt fra dere. Til høyre finner dere en fortløpende oversikt over relevante hendelser.
Hvor får jeg oppdatert informasjon?
- Den viktigste kilden til informasjon er nettsidene til Folkehelseinstituttet (FHI). De har alltid den siste gjeldende informasjonen til både befolkning og helsepersonell. FHI har også en informasjonstelefon: 815 55 015. De som tror de er smittet, skal kontakte fastlege. Hvis du ikke får tak i fastlegen – ring legevakt på 116117.
- Informasjon om sykmelding og permitteringer finner du på nettsidene til NAV.
- Informasjon om smittetiltak i arbeidslivet finner du på nettsidene til Arbeidstilsynet.
- Informasjon om reiser finner du på nettsidene til Utenriksdepartementet (UD).
De har også en side med reiseråd til ulike land. - Digitaliseringsdirektoratet (DIFI) har egne nettsider om risikovurdering, herunder helhetlige metoder for slik vurdering.
- Du finner også informasjon om koronavirus på nettsidene til Helsenorge.no
Hva kan Samfunnsbedriftene hjelpe deg med?
- Artikkelen du leser nå gir råd til medlemsbedrifter om hvordan ansatte bør håndteres mht. karantene, sykemelding og tjenestereiser etc. Vi er i daglig kontakt med en rekke personer, organisasjoner og myndigheter for å holde oss oppdatert på situasjonen, slik at vi kan gi deg oppdatert informasjon om det som er vesentlig for din bedrift. Vi har blant annet en tett dialog med KS om arbeidet i Kriseutvalg for beredskap mot biologiske hendelser.
- Hvis du har ubesvarte spørsmål som du kanskje bare ønsker å drøfte med noen, er du mer enn velkommen til å kontakte en av oss i KS Bedrift Arbeidsgiverservice. Bruk gjerne vår e-post arbeidsgiver@ksbedrift.no dersom du ønsker et skriftlig svar.
- Samfunnsbedriftene Arbeidsgiverservice betjener medlemmene med råd og veiledning innenfor de fleste tariff- og arbeidsgiverspørsmål. Ordinær bruk av våre tjenester er inkludert i medlemskapet. Saker som krever lengere behandlingstid blir fakturert etter avtale.
___________
SPØRSMÅL OG SVAR:
Hvordan skal min bedrift opprettholde sine kritiske samfunnsfunksjoner?
- Folkehelseinstituttet regner med at et svært mange nordmenn vil bli smittet av korona-virus. Selv om ikke alle utvikler sykdom, må vi regne med at mange av våre medlemmer kan få høyt sykefravær. Vi anbefaler derfor en veileder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som forklarer hvordan man kan opprettholde kritiske funksjoner ved høyt personellfravær.
- Helsedirektoratet har bestemt at alle skoler og barnehager skal stenges. Det er imidlertid gjort unntak slik at barn av personell i kritiske samfunnsfunksjoner skal få et tilbud slik at foreldrene kan utføre sine jobber. De 15 kritiske samfunnsfunksjonene er som følger (vi har uthevet de mest aktuelle områdene, og satt våre største bransjer i parentes på relevant sted):
- Styring og kriseledelse
- Forsvar
- Lov og orden
- Helse og omsorg
- Redningstjeneste (KS Bedrift Brann og redning)
- IKT-sikkerhet i sivil sektor
- Natur og miljø (KS Bedrift Avfall)
- Forsyningssikkerhet (Norske Havner / KS Bedrift Energi)
- Vann og avløp
- Finansielle tjenester
- Kraftforsyning (KS Bedrift Energi)
- Elektroniske kommunikasjonstjenester
- Transport (Norske Havner)
- Satellittbaserte tjenester
- Apotekene
Hvis din bedrift faller inn under en av disse funksjonene, vil dere høyst sannsynlig kunne få tilrettelagte tilbud i hjemkommunen. Myndighetene har ennå ikke oppgitt hvor man skal henvende seg, men det vil være naturlig å kontakte leder av barnehagen eller rektor ved skolen der barna har plass i dag.
Kan friske jobbe mer overtid ved stort sykefravær?
Situasjonen ved pandemi begrunner unntak fra arbeidstidsbestemmelsene med hjemmel i aml § 10-12 (3). Dette er en såkalt force majeure-situasjon, noe myndighetene har lagt til grunn i andre sammenhenger, for eksempel i forbindelse med permitteringsadgangen der det vises til aml § 15-3 – og uforutsette hendelser.
Hva med sykepenger i arbeidsgiverperioden dersom arbeidstakerne ikke kan jobbe på grunn av mistanke om virus?
Det er folketrygdloven som regulerer ansattes rett til sykepenger og arbeidsgivers plikt til å utbetale dette. Grunnvilkåret er at vedkommende er arbeidsufør på grunn av sykdom. Rett til sykepenger avhenger altså av den ansattes helse. Friske arbeidstakere som kan arbeide hjemmefra får lønn på vanlig måte, ikke sykepenger.
Men ikke alle arbeidstakere har mulighet til å utføre arbeidsoppgavene sine hjemmefra. Der arbeidstakeren har vært på tjenestereise, er utgangspunktet at arbeidsgiver har risikoen ved eventuelt fravær som følge av reisen. Arbeidsgiver bør i slike tilfeller betale lønn, uavhengig av om vedkommende arbeidstaker kvalifiserer til sykepenger eller ikke. Når det gjelder fravær etter ferie vil det motsatte være utgangspunktet, nemlig at arbeidstaker selv bærer risikoen ved et fravær.
Må jeg betale sykepenger i arbeidsgiverperioden til ansatte som velger å reise på private reiser til risikoområder?
Arbeidsgivers styringsrett begrenser seg til arbeidsforholdet; arbeidsgiver kan i utgangspunktet ikke legge føringer for hva arbeidstaker kan gjøre i sin fritid. Dette betyr at arbeidsgiver kan nekte ansatte å dra på tjenestereiser til risikosoner, men kan ikke pålegge ansatte å avstå fra privatreiser til risikosoner.
Det følger av smitteverntiltak og -råd fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI), at alle reisende som har vært i områder utenfor Norden, settes i karantene 14 dager etter ankomst. Dersom arbeidstaker bevisst setter seg i en situasjon der man blir ute av stand til å utføre arbeid, er dette et brudd på lojalitetsplikten og kan medføre arbeidsrettslige reaksjoner.
Utgangspunktet ved karantene/isolasjon er at vedkommende er sykemeldt, og arbeidsgiver har lønnsplikt i arbeidsgiverperioden. Det er altså teknisk sett tale om legitimt fravær.
Arbeidsgiver kan imidlertid bestride en sykemelding med grunnlag i at man mener at vilkårene for sykepenger ikke er oppfylt.
Vår anbefaling er at dere som arbeidsgiver oppfordrer alle ansatte til å følge helsemyndighetenes anbefalinger, herunder avstår fra å reise til utlandet. Dere bør gjøre oppmerksom på at dersom noen aktivt velger å reise til risikosoner og derfor settes i karantene ved retur, vil dette kunne være et brudd på lojalitetsplikten og at dere vil vurdere om dere har lønnsplikt i arbeidsgiverperioden og eventuelt bestride retten til sykepenger.
Hva skjer med omsorgspenger når skoler og barnehager er stengt?
Rett til fri fra arbeid og omsorgspenger kommer i utgangspunktet bare til anvendelse ved barns eller barnepassers sykdom, jf. arbeidsmiljøloven § 12-9 og folketrygdloven § 9 -5 – §9-9.
Rett til sykepenger ved barns og barnepassers sykdom (omsorgspenger) utløses derfor i utgangspunktet ikke av at institusjoner som skole og barnehage holder stengt.
Dere som arbeidsgiver må på deres side i en slik situasjon sørge for kritisk grunnbemanning slik at virksomheten blir godt nok ivaretatt i forhold til påkrevd beredskap. Utover kritisk grunnbemanning bør dere utvise fleksibilitet med bruk av hjemmekontor og fleksibel arbeidstid.
Regjeringen har lagt til grunn at stengte institusjoner skal gi rett til omsorgspenger for arbeidstakere som ikke har andre muligheter.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/rettigheter-ved-stengte-skoler-og-barnehager/id2693355/
Stortinget vedtok fredag 20. mars 2020 at stengte institusjoner gir rett til omsorgspenger
Stortinget vedtok samtidig å doble antall omsorgsdager, dette gjelder frem til 31.12.20:
- Arbeidstakere med ett eller to barn som er 12 år eller yngre får 20 omsorgsdager.
- Arbeidstakere med tre barn eller flere som er 12 år eller yngre får 30 omsorgsdager.
- Enslige forsørgere og foreldre til kronisk syke får også dobbelt så mange omsorgspengedager.
- For å tilrettelegge for foreldre i samfunnskritiske funksjoner blir det mulig å overføre dager med omsorgspenger mellom to foreldre.
Arbeidsgiverperioden er redusert til 3 dager. Arbeidsgiver skal også betale lønn for de øvrige omsorgsdagene, men kan få tilbake disse pengene ved å sende et refusjonskrav til NAV.
Der begge foreldre har kritiske funksjoner plikter skole- og barnehage å ha et tilbud for barna. Der bare en av foreldrene har en kritisk funksjon, forutsettes den andre å være hjemme.
Arbeidsgiverperioden ved sykefravær knyttet til korona-pandemien reduseres til tre dager for arbeidstakere.
Forliket innebærer at arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-pandemien reduseres til 3 dager. Selvstendig næringsdrivende og frilansere skal få utbetalt sykepenger fra og med dag 4 etter de samme reglene.
Endringen trådte i kraft 16.03.2020.
Arbeids- og sosialdepartementet følger opp Stortingets vedtak og arbeider nå med en refusjonsordning. Detaljene i en denne ordningen er ikke klare, og departementet vil komme tilbake med nærmere retningslinjer så snart som mulig.
Informasjonen er hentet fra regjeringens nettsider. Artikkelen vil bli oppdatert når lov og forskrift er vedtatt og publisert.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nye-regler-om-koronarelatert-sykefravar-og-egenmelding/id2694350/
Hva gjør jeg med avtalte/pålagte ekstravakter når behovet faller bort?
Hvis arbeidsgiver har pålagt en fast ansatt deltid- eller fulltidsansatt å ta ekstravakt, så vil denne vakten (mertiden/overtiden) kunne avlyses når som helst før vakten starter. Dette i kraft av arbeidsgivers styringsrett og som følge av at behovet for mertid/overtid er bortfalt.
Er det gjort en avtale med en «ekstern» ekstrahjelp/timevikar så vil en avlysning uten lønnskonsekvens for arbeidsgiver avhenge av om arbeidsgiver i avtalen (f.eks. i telefonsamtale evt. i rammeavtale) om å «ta vakta» har tatt forbehold om behovet fortsatt er tilstede når vakten skal gjennomføres. Har arbeidsgiver ikke tatt slikt forbehold, består arbeidsgivers lønnsplikt.
Hvis behovet ikke bortfaller -eller varsel ikke gis før vedkommende har møtt på vakt, bør arbeidsgiver som hovedregel finne alternativt arbeid til vedkommende. Hvis det ikke finnes alternativt arbeid og den ansatte sendes hjem uten å ha startet på arbeidet, har den ansatte rett på minst 2 timer betalt. Blir den ansatte sendt hjem etter å ha påbegynt arbeidet, har vedkommende rett på minst 4 timer.
Dersom arbeidsgiver og arbeidstager, etter at det er klart at behovet for ekstraarbeid ikke lenger er tilstede, blir enige om at arbeidstager ikke skal utføre annet arbeid enn det avtalte, bortfaller arbeidsgivers lønnsplikt.
Hvilke endringer gjøres i permitteringsreglene?
Regjeringen har redusert perioden med lønnsplikt for arbeidsgiver ved permittering fra 15 til 2 dager. For kommunalt eide bedrifter gjelder imidlertid en varslingsplikt på 14 dager. Hvis din bedrift vurderer permitteringer, kontakt KS Bedrift.
Regjeringen foreslår å fjerne ventedager mellom lønn og arbeidsledighetsstønad fra NAV ved permittering, og å endre kravet til arbeidstidsreduksjon fra 50% til 40%.
Er hjemmekarantene = rett til sykmelding?
Hvis en lege har vurdert at man må holdes isolert fordi man kan være smittet av koronaviruset, har man rett til sykemelding, skriver Nav på sine nettsider. Dette gjelder også hvis legen ikke vet sikkert om pasienten faktisk er smittebærer, og dersom kommunelegen nedlegger forbud mot at en arbeidstaker gjør jobben sin på grunn av smittefare. Dersom personer isolerer seg uten anbefaling fra lege, vil de ikke ha rett til sykepenger eller andre ytelser fra Nav.
Regjeringen har bedt arbeidsgivere godta egenmelding ved karantene, slik at de slipper å oppsøke lege. Arbeids- og sosialdepartementet fremmet fredag 13. mars de nødvendige hjemlene som blant annet vil kunne fjerne kravet til legeattest for sykmelding i en midlertidig periode. Reglene ble behandlet i Stortinget fredag 20. mars 2020. NAV er nå gitt hjemmel til å fravike kravet om legeerklæring
Alle som sitter i karantene eller er syke uten behov for legehjelp er oppfordret til å be arbeidsgiver akseptere egenmelding i hele den vanlige arbeidsgiverperioden.
Hva dekker reiseforsikringen?
De fleste reiseforsikringer vil dekke avbestilling og ombooking til områder der UD har utstedt offisielle reiseråd. Utenriksdepartementet fraråder reiser som ikke er strengt nødvendige til alle land. Reiserådet gjelder i første omgang fra 14. mars til 14. april.
Forsikringsselskapene anbefaler å ta direkte kontakt med reisearrangørene, siden disse ofte gir en mulighet til å ombooke eller refundere reiser til områder der UD har utstedt reiseråd. En reiseforsikring kan dekke utgifter som man ikke får refundert av reisearrangøren.
Det kan også være smart å sjekke om reiseforsikringen din har utvidet dekning for reiser til steder hvor det er fare for liv og helse. Nettsidene til forsikringsselskapene vil også ha informasjon om de dekker medisinsk rådgivning før avreise.
NB! Husk at reiseforsikringen ikke gjelder hvis UD utsteder offisielt reiseråd til et område, og du likevel velger å reise.
Hvordan planlegge for stort fravær?
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har publisert en egen veileder som gir gode råd til virksomheter med ansvar for kritiske samfunnsfunksjoner. Den tar opp hvordan man skal forberede seg på stort fravær av personell på arbeidsplassen.
Veilederen gir ikke ferdige løsninger, men gir innspill til problemstillinger som bør diskuteres og forslag til mulige tiltak. Hver enkelt virksomhet må selv vurdere utfordringene, og hvilke tiltak som er mest relevante.
Hva om jeg har flere spørsmål?
Ta kontakt med oss!
Det er i dag uklart i hvilken grad koronaviruset vil få konsekvenser for arbeidstakere og arbeidsgivere, og for driften hos våre medlemmer. Nøl ikke med å kontakte Samfunnsbedriftene Arbeidsgiverservice på arbeidsgiver@ksbedrift.no dersom dere har spørsmål eller ønsker å diskutere hvordan ulike situasjoner best kan løses.