Anna Og Elen På Åpen Høring I Stortingets Arbeids Og Sosialkomité Tirsdag 15 Februar 2022 Speilvendt
Direktør samfunnskontakt Anna Ljunggren og advokat Elen Schmedling Gimnæs og under den åpne høringen i Stortingets arbeids- og sosialkomité 15. februar 2022. (Skjermbilde fra Stortingets videoarkiv)
Forslag om søksmålsrett for fagforeninger om ulovlig innleie

Ulovlig innleie bør bekjempes på andre måter enn søksmål

Fast stilling må være hovedregelen. Men en kollektiv søksmålsrett for fagforeninger løser ingen problemer. Det var Samfunnsbedriftenes hovedbudskap på åpen høring i Stortinget den 15. februar.

Det var Stortingets arbeids- og sosialkomité som holdt åpen høring om forslaget om å endre arbeidsmiljøloven slik at fagforeningene får søksmålsrett om ulovlig innleie.

- Samfunnsbedriftene vil understreke at vi skal ha et seriøst og godt regulert arbeidsliv der alle ansatte har anstendige og lovlige lønns- og arbeidsvilkår. Fast stilling skal være hovedregelen, sa samfunnskontakt Anna Ljunggren til arbeids- og sosialkomitéen.

- Arbeidstakere som er ansatt midlertidig eller leid inn skal ikke ha generelt dårligere betingelser enn de med fast tilknytning til en arbeidsplass. Og det skal være nulltoleranse for sosial dumping. 

Likevel er det flere grunner til at Samfunnsbedriftene ikke kan støtte forslaget om å endre arbeidsmiljøloven og innføre søksmålsrett for fagforeninger om ulovlig innleie.

Arbeidsgivere trenger fleksibilitet

Forslaget er et av flere tiltak som reduserer fleksibiliteten og mobiliteten i arbeidsmarkedet. Til sammen vil dette gjøre det vanskeligere å dekke kortvarige og midlertidige behov for arbeidskraft. Og dette gjelder både i det offentlige og i det private.

- Gjennom tvisteloven har fagforeningene allerede mulighet for å reise søksmål om ulovlig innleie. Derfor ser vi ingen saklig begrunnelse for å innføre en ny særregel i arbeidsmiljøloven om søksmålsrett, sa advokat Elen Schmedling Gimnæs.

Hun påpekte at forslaget ville bryte med tvistelovens system med krav om partstilknytning. Ansatte kunne nemlig bli involvert i rettssaker uten å ønske det selv.

- Dette har personvernrettslige konsekvenser og griper inn i arbeidstakernes negative organisasjonsfrihet. Det er ikke gitt noen betryggende redegjørelse for disse sidene av forslaget, sa Schmedling Gimnæs. 

Må ikke innsnevre uten grunn

- Det har også vært flere innstramminger i innleiereglene de siste årene. Disse lovendringene må få tid til å virke før man konkluderer med behov for ytterligere regulering.

- Ikke minst har Arbeidstilsynet fra 1. juli 2020 fått utvidede fullmakter til tilsyn og kontroll med innleie og likebehandlingsreglene. Tilsynet kan følge opp ulovlig innleie med flere virkemidler.   

Samfunnsbedriftene pekte også på at forslaget kunne skape konflikter. Om en fagforening mener at en arbeidsgiver driver innleie på en måte som fortrenger faste ansettelser, så bør dette tas direkte opp med arbeidsgiveren, i stedet for å gå til søksmål.

Dessuten er det gjerne enkelte bransjer som har utfordringer rundt brudd på innleiereglene.

På denne bakgrunnen ba Samfunnsbedriftene politikerne i komitéen vurdere om utfordringer med brudd på innleiereglene heller kan løses på andre måter enn å vedta dette forslaget.