P1044220.jpg
Bak den beskjedne fasaden finner vi ROAF Miljøpark i Skedsmo, hvor de som første i verden bygget helautomatisk sorteringsanlegg for plast.
Meld.St. 45 Avfalls som ressurs og sirkulærøkonomi

Kjør på med strenge avfallsmål

Avfall

Bak den beskjedne fasaden på Romerike Avfallsforedling finner vi et av verdens mest høyteknologiske sorteringsanlegg. KS Bedrift Avfall besøkte nylig anlegget, som regnes for å være et stjerneeksempel på nye innovative løsninger.

Skal Norge og EU bli et lavutslippssamfunn er det vesentlig å få til godt fungerende systemer for materialgjenvinning. EU-landene ble nylig enige om at 65 prosent av alt husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet skal materialgjenvinnes innen 2035.

Thomas Rem jobber som driftsanalytiker i ROAF. Han er glad for de nye målene, men mener at de ikke kommer en dag for tidlig.

- Jeg tror ikke politikerne skal være redde for å sette strenge krav til bransjen, fordi vi vet det er mulig å nå de nye EU-målene. Vi må bare få et spark bak, forteller Rem til KS Bedrift.

Han viser til at det allerede i dag finnes kommuner i Norge som oppnår over 70 prosent materialgjenvinning på innsamlet avfall. Dette klarer de blant annet ved å tilby full kildesortering og begrense inntaket på avfallsbeholdere.


Thomas Rem på ROAF IKS hevder at de nye målene for materialgjenvinning krever en helhetstankegang, fra et produkt blir produsert til tilrettelegging av kildesortering hjemme hos innbyggerne (foto: Jill Johannessen).


Verdens mest unike sorteringsanlegg

På innsiden av ROAF finner vi Europas, ja kanskje verdens, mest moderne sorteringsanlegg for husholdningsavfall. Stemningen minner om ”Charlie og sjokoladefabrikken” i Roald Dahls verden. Over hundre transportbånd beveger seg opp og ned på ulike platåer i den svære fabrikkhallen.

Ved nærmere ettersyn er det ikke sjokolade på båndene, men en strøm av plast. Et tyvetalls ulike maskiner basert på norsk teknologi sørger for å sortere ut grønne poser med kildesortert matavfall og hele fem ulike typer plast fra restavfallet. Fire av disse selges videre på det internasjonale markedet. Den siste kategorien er blandet plast, som blir brukt til energiutnyttelse.

Å tre inn i et slik anlegg er ikke bare magisk, men viktig for å nå de nye gjenvinningsmålene. Kanskje det mest oppsiktsvekkende er at nesten all den utsorterte plasten som sendes videre til gjenvinning, faktisk blir til nye produkter.

- Vi vet at over 90 prosent av det vi sender av utsortert plast til gjenvinning blir til ny plast, sier Rem.


Slike sorterings
anlegg som på ROAF er viktige for å øke avfallsmengden som går til materialgjenvinning (foto: Jill Johannessen).


- Ja takk, begge deler

ROAF Miljøpark tar mål av seg å overgå EUs materialgjenvinningsmål. Rem mener at det bør være mulig at 70 prosent av husholdningsavfallet blir til nye produkter, men det er ikke nok å bare satse på høyteknologiske sorteringsanlegg.

- Jeg tror ikke det er enten eller i form av å ha fem beholdere hjemme hos folk eller et sorteringsanlegg. Vi må tilrettelegge for innbyggerne, slik at det blir enklere å øke kildesorteringen. Deretter må vi gjøre jobben med å videreforedle det avfallet vi får inn på anlegget. Jo mer som er sortert ut på forhånd, jo bedre vil et slikt anlegg som vårt fungere, forteller Rem.

Rem mener også at det må en atferdsendring til. Veien å gå er å legge om til et differensiert gebyrsystem, slik at den som er flink til å kildesortere betaler et mye lavere gebyr enn den som ikke er det.


En elv av plast: I løpet av et år gjenvinner ROAF cirka 2500 tonn plast, eller 11 kg per innbygger. I burene er det sortert ut fem typer plast, som deretter blir bundet sammen i baller og klargjort for gjenvinning (foto: Jill Johannessen).

 

Gi kommunene større ansvar

I dag materialgjenvinnes bare 36 prosent av avfallet i Norge, så det er en lang vei til målet på 65 prosent. Svein Kamfjord, direktør i KS Bedrift Avfall, har stor tro på at kommunene og deres selskaper vil klare å omstille seg, men understreker at det trengs konkrete virkemidler fra myndighetenes side.

- Fremtidens sorteringsløsninger vil kreve store investeringer, og det raskt om Norge skal nå målet om økt materialgjenvinning. Politikerne må på banen og skape effektive insentiver for å øke investeringstakten, teknologiutvikling og utvikle markeder for utsortert avfall, sier Kamfjord.

KS Bedrift har store forventninger til Stortingets behandling av meldingen om Avfall som ressurs, som starter denne uken.

De kommunale avfallsbedriftenes hovedoppgave er å håndtere husholdningsavfall, mens lignende avfall fra næringsaktører ble fratatt kommunenes ansvar i 2004. Med nye materialgjevinningskrav tror Kamfjord at tiden er moden for å gi ansvaret tilbake til kommunene igjen.

- For å investere i nye høyteknologiskes sorteringsanlegg trengs større volum med husholdningsavfall. Det vil derfor være en fordel å samle avfallsstrømmene som er like, slik at uavhengig av om bananskallet blir kastet hjemme, på jobben eller på sykehjemmet, så havner det i samme avfallsstrøm, sier Kamfjord.

Thomas Rem nikker bekreftende:

- Jeg tror og håper at kommunale selskaper vil ha den rollen de har i dag, med enerett på husholdningsavfall, og vi kan ta en større rolle innenfor lignende næringsavfall, tilføyer han.

 

Savner et marked for plastgjenvinning i Norge

Mesteparten av den utsortere plasten fra ROAF sendes til Tyskland til materialgjenvinning, fordi det ikke finnes et marked for plastgjenvinning i Norge.

- For å nå de nye målene for materialgjenvinning så må staten bidra til å utvikle et nedstrømsmarked hvor ressursene vi sorterer brukes i nye produkter i Norge. Det savner vi i dag, sier Rem, og legger til:

- Det vil også være positivt for lokal verdiskapning og skape flere arbeidsplasser. Det er jo det vi snakker om i det grønne skifte, at vi skal få flere grønne jobber også i Norge.

Rem tror det vil bli lønnsomt å gjenvinne plast i Norge når produsentene får krav på seg om å bruke en viss andel gjenvunnet plast i nye plastprodukter.

- Da må de jo kjøpe plasten av oss, meddeler han.

Biogass er et godt eksempel der det finnes et lokalt marked.

De grønne posene med kildesortert matavfall sendes til Den magiske fabrikken i Tønsberg. Der blir matavfallet omgjort til biogass og biogjødsel.

- Alle våre renovasjonsbiler går på biogass fra eget matavfall, forteller Rem stolt.

 

Flere kommunale renovasjonsselskaper har nå biler som går på biogass fra matavfall og slam (foto:Jill Johannessen).


Typisk god på å samarbeide

Norske kommuner er typisk gode på å samarbeide og utvikle avfallsløsninger på tvers av kommunegrensene, som også er bra for innbyggernes lommebok. ROAF dekker avfallshåndtering for om lag 200.000 innbyggere i 10 kommuner nord for Oslo.

Flere liknende sorteringsanlegg i interkommunal regi er under planlegging eller bygging. IVAR IKS eies av 13 kommuner og sikrer renovasjonstjenester for 320.000 innbyggere på Jæren. De er godt i gang med å bygge et sorteringsanlegg for restavfall, papir og plast som skal stå ferdig neste år. Dette anlegget vil bli det første i verden der hele prosessen utføres i én fabrikk; ettersortere, vaske og industriell produksjon av plastråstoff fra gjenvunnet plastavfall. Målet er å økt materialgjenvinning ved å slanke andelen restavfall.

I Midt-Norge planlegger SeSammen-prosjektet, som er et samarbeid mellom ni kommunale bedrifter, et sorteringsanlegg.

- De kommunale avfallsbedriftene har verdifull kompetanse, og har i mange år bidratt til nye løsninger, mer sortering og energiutnyttelse av avfall. Samtidig har de et bevisst forhold til både innbyggerne og miljøet. Nå må politikerne sørge for at de får gode rammebetingelser til å utvikle seg videre, slik at Norge kan nå de nye målene for materialgjenvinning, konkluder Kamfjord.

Les også: Dette mener KS Bedrift må til for å nå de nye EU-målene for materialgjenvinning.

Dette er andre artikkelen i en lengre serie publisert i nettmagasinet Energi og Klima. Vi ønsker tips fra dere om saker som fortjener omtale!


Korte fakta om ROAF

Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) er et interkommunalt avfallsselskap som sikrer miljøriktig og kostnadseffektiv avfallshåndtering for om lag 200 000 innbyggere, fordelt på ti kommuner på Nedre Romerike. Aurskog-Høland, Enebakk, Fet, Gjerdrum, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum og Rømskog.

Sorteringsanlegget sorterer husholdningsavfall, med hovedfokus på matavfall i grønne poser og plast som samles inn i restavfallsposene til innbyggerne. De grønne posene med matavfall fraktes til Den magiske fabrikken, der det blir omdannet til biogass og biogjødsel. Det som ikke blir sortert går til energiutnyttelse på Klemmensrud i Oslo.