ROAF, 2018. Foto Jill Johannessen For Nett (2)
For å nå gjenvinningsmålene er det behov for inntil 2,2 milliarder kroner - hvert år - frem mot 2035. Illustrasjonsbilde fra ROAF. (Foto: Jill Johannessen).
Rapport om investeringsbehov for å nå gjenvinningsmål:

Økt utsortering er kostbart sjansespill uten godt produsentansvar

Avfall

Menon Economics har regnet på kostnadene for å gjennomføre krav om økt materialgjenvinning og utsortering. Sveinung Fjose presenterte funnene for Samfunnsbedriftenes Avfallslederforum 23. november.

Menons beregninger viser økte kostnader og behov for investeringer på mellom 1,2 og 2,2 milliarder årlig fram mot 2035. For investeringer alene, beregnes disse til 5,5 milliarder hvert 8. år.  

Fjose sa i sin redegjørelse for rapporten at Menon vurderer kostnadene til å ligge tettere på det høyere tallet fordi vi fremdeles har langt igjen før vi når gjenvinningsmålene. 

Samtidig påpekte han at det er et sjansespill at kravene om utsortering i kommunene kommer før myndighetene har fått på plass skjerpede krav til produsentene.

Hva må gjøres? 

– Det er ikke tilstrekkelig å kreve utsortering. Det gir ingen sirkulær økonomi. Hvis det ikke stilles krav til produsentene om bruk av det utsorterte materialet, står man i fare for at innbyggerne opplever at deres jobb for bedre sortering er bortkastet, sa Fjose, og viste til hvordan kritiske medieoppslag enkelt vil kunne virke nedbrytende på viljen til å gjøre en innsats i hjemmet.  

Samfunnsbedriftene kan legge til at 70 prosent av emballasjeplasten må brennes fordi myndighetene så langt ikke har villet stille krav til produsentene som kan redusere denne mengden betydelig. 

Våre krav til myndighetene: 

1) det må snarlig innføres investeringsstøtte som også kommunale aktører får tilgang til. Målene for 2025 som ligger nærest i løypa mot 2035, er allerede i ferd med å løpe fra oss, 
2) grunnleggende endringer må gjøres i produsentansvaret, og  
3) det må innføres en avgift som straffer produkter som ikke kan materialgjenvinnes.