Foto Cleyton Ewerton - for nett.jpg
Denne forbrukerens rettigheter vil styrkes i EUs handlingplan for sirkulær økonomi. Og produsentene får et større ansvar for bærekraft. (Foto: Cleyton Ewerton/Unsplash)
EUs handlingsplan for en sirkulær økonomi:

Produsentene må gå i front for den sirkulære økonomien

Avfall

Produsentene får et større ansvar for å levere trygge produkter med riktig kvalitet. Og forbrukernes rett til å få reparert produkter skal styrkes. EUs handlingplan for sirkulær økonomi angår i høyeste grad den kommunale avfallsbransjen.

Mens vi venter på handlingsplanen til den nye sirkulærøkonomi-pakken fra EU, som lanseres i begynnelsen av mars, har KS Bedrift snakket med flere sentrale personer i Europakommisjonen. - Det er fremdeles livlige diskusjoner rundt flere av temaene, forteller Maria Rincon Lievana.

Rincon Lievana jobber med politikkutformingen for grønn vekst, bærekraftig produksjon, produkter og forbruk. Hun vil nødig røpe for mye av innholdet, men smiler skjevt og henviser til den godt kjente lekkasjen.

Handlingsplanen for sirkulær økonomi – populært kalt ‘Sirkulærøkonomi 2.0.’ – er et viktig initiativ i «EUs Green Deal», som er Europakommisjonens plan for å gjøre Europa karbonutslippsfritt innen 2050.

Her kan du lese og laste ned lekkasjen fra Europakommisjonen om tiltakene – og tidsplanen – for handlingsplanen for sirkulær økonomi.

Få fart på markedet for sekundære råvarer

KS Bedrift har bedt både regjering og Storting om å få fart på avsetningen av ressursene som sorteres ut av avfall. Det holder ikke å vedta høye gjenvinningsmål uten at etterspørselen etter råvarene øker. Det er flere virkemidler KS Bedrift foreslår.

EU vil bruke sine virkemidler for å få opp farten på kretsløpsøkonomien: En gjennomgang av regelverket for å krysse landegrenser med avfall som skal bli nye råvarer. I tillegg skal handelen med gjenvunnede materialer øke ved å harmonisere kriterier for når avfall skal regnes som avfall. På sikt er det ønsket felles regelverk for hele EU-området.

Kommunal avfallsbransje skal gå i bresjen

Europakommisjonen forventer at kommunene går foran som gode eksempler når klimapolitikken skal innføres. Det betyr at offentlige anskaffelser skal brukes får å få fart på den grønne skiftet. Det er fremdeles det som kalles ‘municipal waste’ som skal løfte avfallspolitikken fra bruk-og-kast til en sirkulær økonomi.

I Norge utgjør slikt avfall 40 prosent: 20 prosent som er avfall fra husholdningene og 20 prosent som er ‘husholdningslignende’ avfall fra tjenesteytende næringer. KS Bedrift mener det blir viktig at Norge harmoniserer forurensningsloven slik at vår nasjonale lovgivning støtter oppunder nye, høye gjenvinningsmål.

Endringene bør legge til rette for at alt ‘municipal waste’ kan samles inn, håndteres og behandles i samme strømmer, fordi det er når avfallsstrømmene blir større at det er effektiv å samle inn og gjenvinne.

Produsentene får mye mer ansvar

Vi har fått med oss noen enkelttiltak mot engangsartikler i plast og mot EE-produkter som ikke lar seg reparere de siste årene. Den nye handlingsplanen for sirkulær økonomi varsler en mer omfattende og helhetlig gjennomgang av produsentenes ansvar.

Ikke bare som del av etablerte produsentansvarsordninger (utvidet produsentansvar: EPR – extended producer’s responsibility), men også gjennom flere tiltak som skal sikre forbrukerne rett til å få reparert, at produktene varer lenger og at de lar seg gjenvinne.

KS Bedrift har bedt regjeringen utvikle produsentansvaret slik at det kan matche de nye, høye ambisjonene.

Veien til 65 prosent materialgjenvinning blir lengre

Nye metoder for å måle materialgjenvinning er viktig for å sikre kvalitetsgjenvinning. Det betyr at dagens sprikende metoder skal harmoniseres. En følge vil mest sannsynlig bli at gjenvinningstallene faller – også i Norge. Det er viktig at alle begynner å telle på samme måte.

Den store ulempen blir at veien til målet om 65 prosent materialgjenvinning blir mye lengre. Den store fordelen er imidlertid at sammenligningsgrunnlaget blir mye bedre.

Kommunene må fortsatt måle hvor mye de samler inn, og hvor mye de leverer fra seg til gjenvinning, men svaret på hvor mye som faktisk gjenvinnes vil i fremtiden fortelle oss hvordan vi skal utvikle tjenestene fremover.

Egen strategi for tekstiler

Europakommisjonen kunne ikke bekrefte for KS Bedrift at den nye, varslede strategien for tekstiler og klær vil omfatte alle tekstiler. Det er først og fremst klesplagg som blir samlet inn i de ulike innsamlingsordningene i Europa.

KS Bedrift har bedt regjeringen om å vurdere produsentansvar på alle tekstiler for å sikre at alle produsenter og importører får insentiver til å vektlegge sirkulærøkonomi. Dette kan dreie seg om både leie/lease, sikre at farlig avfall tas ut av tekstiler og at de tekstilene som behøver for eksempel brannhemming blir samlet inn og behandlet for seg.

Tepper, gardiner, tekstil inni biler m.m. er også ressurser som bør vurderes når stadig mer av avfallet skal gjenvinnes og brukes til råvarer i nye produkter.

Statsstøtteregelverket

Kommunesektoren og avfallsselskapene nærer stor interesse for den varslede revisjonen av statsstøtteregelverket. KS Bedrift har tidligere meldt inn til både EU og norske myndigheter at finansiering av nødvendig innovasjon og infrastruktur må rettes inn slik at de som faktisk får og tar ansvar også får tilgang til midlene som finnes.

I Norge har vi en lang historie der kommunene tar investeringer som bidrar til at Norge når sine mål og forpliktelser.

KS Bedrift ser at kommunenes avfallsselskaper er i full gang med å rette seg inn for å bidra til nye, mer ambisiøse mål. Men det blir kostbart, og finansieringsstøtte må komme på plass også her hjemme.

Prosessen videre

Den første uken i mars lanseres både handlingsplanen for sirkulær økonomi og industristrategien. Begge initiativene fra Europakommisjonen vil få følger for den kommunale avfallsbransjen i Norge. Tiltakene som foreslås vil bli diskutert i tiden fremover.

KS Bedrift benytter først og fremst våre paraplyorganisasjoner til påvirkningsarbeidet vi gjør på vegne av medlemmene, inn mot EU-institusjonene. Det har vist seg å være viktige kanaler for at politikken som etter hvert blir innført i Norge, tidlig kan tilpasses også norske forhold.