Trygve Slagsvold Vedum Foto Ragne B. Lysaker Senterpartiet (1)
Foto: Ragne B. Lysaker, Senterpartiet
Tilleggsproposisjon til Statsbudsjettet 2022

Grønn teknologi-støtte og materialavgift må inn i statsbudsjettet

Avfall

Samfunnsbedriftene mener det er et stort rom for forbedring i tilleggsproposisjon som regjeringen la frem 8. november, og som det nå skal forhandles om i Stortinget. 

Konkret ser vi det som knytter seg til forbrenning, materialer og det skrikende behovet for investeringsstøtte til ny teknologi som tar oss nærmere utsorteringsmålene av ulike materialer.

Materialavgift fremfor forbrenningsavgift

Regjeringspartnerne stemte selv mot innføring av forbrenningsavgiften i behandling av Klimaplanen tidligere i år. Det var derfor overraskende at de viderefører forslaget.

I Regjeringens forslag til forbrenningsavgift, er forbrenning av farlig avfall og avfall som ikke slipper ut CO2, unntatt avgift. Dermed kan man tolke forbrenningsavgiften slags materialavgift, men avgiften blir lagt feil sted i verdikjeden til å ha ønsket effekt. En materialavgift kan utføres i alle fall i to varianter, der det ene knytter seg til innblandingskrav, og det andre til grad av gjenvinnbarhet av produktet.

Tolket i beste mening, kan regjeringen dermed ha foreslått en forbrenningsavgift à la EUs plastskatt. Der ilegges ikke-gjenvinnbar plast en avgift på 0,8 euro/kg plast fordi det slipper ut mye CO2 ved forbrenning. Problemet er at avgiften i Norge legges på punktutslippet (forbrenning), og ikke på produsent, som i EU.

- Samfunnsbedriftene mener derfor at regjeringen bør utrede hvordan en materialavgift konkret kan innføres, i stedet for på forbrenning, når hovedmålet er å redusere mengder avfall som sendes til forbrenning. Det er jo en åpenbar politisk vilje i Stortinget til dette. Men da må det besluttes til tilleggsproposisjonen at dette vil utredes snarest mulig, sier Kamfjord.

- For det er vel ikke statens inntekter dette handler om? I så fall vil en materialavgift gi mer inntekter enn hva forbrenningsavgiften gir. Og, det er fortsatt slik at det er produsentene som bestemmer gjenvinnbarheten gjennom design og produksjonsfasen. Ingen andre, fortsetter Kamfjord.

Finansiering av nødvendig infrastruktur for en sirkulær økonomi

Det andre vi ikke ser spor av i tilleggsproposisjonen, men som stadig flere på Stortinget fatter interesse for, er muligheten for at også offentlige aktører må kunne motta investeringsstøtte fra staten, på lik linje med kommersielle aktører.

En forutsetning må være at disse investerer for å nå målene om et bærekraftig samfunn og en sirkulær økonomi.

Her går EU igjen i front, og har lagt tilsvarende 8000 milliarder kroner på bordet for gjennomføringen av Green Deal og handlingsplanen for en sirkulær økonomi. Målet er at Parisavtalen skal overholdes, og derfor må alle sektorer «til årene». EU har derfor gjennomgått statsstøtteregelverket og endringer er på vei som kan fjerne mulige hindringer for nødvendige investeringer.

- Samfunnsbedriftene ber derfor om at det raskt utredes hvordan en løsning for investeringsstøtte som også tilgodeser kommunale avfallsaktører kan etableres i Norge, avslutter Kamfjord.