Søk

Er brann og redning rigget for fremtiden?

Brann og redning fikk gjennomslag for stortingsmelding

Bidragsytere på brann og redningsseminaret på scena.
Bidragsytere på brann og redningsseminaret den 26. august 2021. (Fra venstre: leder av justiskomitéen Lene Vågslid (Ap); brannsjef Per Olav Pettersen, brannsjef Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS; brann- og redningssjef Anders Løberg, Øvre Romerike brann og redning; brann- og redningssjef Laila Lien, Valdres Brann- og Redningstjeneste IKS, og stortingsrepresentant Hårek Elvenes (H). Foto: Nico Biørn-Lian
|
Publisert:
31. august 2021

Uansett politisk farge vil den neste regjeringen ønske en stortingsmelding for brann og redning. Det ble klart på et brann- og redningsseminar som Samfunnsbedriftene avholdt den 26. august i Oslo.

I løpet av drøye tre timer i Kommunenes Hus i Oslo fikk deltagerne på seminaret «Er brann og redning rigget for fremtiden?» høre meningssterke innlegg fra brann- og redningssjefer samt et interessant ordskifte mellom sentrale folkevalgte fra henholdsvis Ap, Høyre, Sp og KS’ styreleder.
I praksis var leder av justiskomitéen Lene Vågslid (Ap), stortingsrepresentant Hårek Elvenes (H), Sp-nestleder Anne Beathe Tvinnereim og KS’ styreleder Bjørn Arild Gram enige om svært mye.

Politisk enighet om nye behov

Man må avklare fordelingen av oppgaver mellom brann og redning på den ene siden, og ambulansetjenesten og politiet på den andre. Man må se på tiltak som kan hindre at brann- og redningstjenesten gjør statlige oppgaver uten noen form for godtgjørelse.
En endret situasjon med tanke på både sikkerhet og klima krever verktøy for å samordne innsatser regionalt så vel som nasjonalt. Man trenger en lett tilgjengelig nasjonal oversikt over ressurser som kan brukes i en større operativ innsats.
Det trengs et digitalt kommunikasjonsverktøy som kan benyttes av alle grupper som vil være involvert i en større operasjon. I tillegg var det bred enighet om at man må beholde den lokale forankringen og at krav til utrykningstider må ligge fast.
På denne bakgrunnen sa de folkevalgte og KS’ styreleder seg enige i at brann og redning må få sin egen stortingsmelding. Stortingsrepresentant Hårek Elvenes bekreftet at det også var Høyres syn.

Krav til heltidsledelse er politisk omstridt

I praksis var det kun et stridspunkt som det var reell politisk uenighet om: Skal det innføres et generelt krav til heltidsledelse i brann- og redningstjenesten, slik mange i bransjen ønsker?
Sp-nestleder Anne Beathe Tvinnereim var tydelig på at dette ikke var noen hennes parti kom til å støtte. Slike krav ville fort bli for detaljstyrende og virke sentraliserende, mente hun, og la til at kommunene må ha full frihet til å finne det som fungerte lokalt.
Aps Lene Vågslid var den av politikerne som klarest tok til orde for å innføre et krav om heltidsledelse. Et slikt krav dreier seg om nødvendig profesjonalisering, og ikke sentralisering, mente hun. Høyres Elvenes inntok en mellomholdning i dette spørsmålet.

God beredskap i hele Norge

Samfunnsbedriftene Brann og rednings styreleder Per Olav Pettersen la vekt på at seminaret skulle ha fokus på tre ting: rolleavklaring mellom nødtjenestene, behovet for heltidsledelse og muligheten for å «kraftsamle» ulike brann- og redningsvesen ved større hendelser.
- Det finnes ingen planer eller noen organisasjon som står klar til å håndtere regionale og nasjonale hendelser, understreket han. - Det som ofte redder oss er innsatsen fra brannmannskapene og et godt samarbeide mellom ulike brann- og redningsvesen.
- Sommerens voldsomme hendelser med tørke i California, flom i Tyskland og enorme skogbranner i Sibir viser noe av det vi står overfor med tanke på klimaendringene.

Brann og redning trenger stortingsmelding

- Brann og redning er en sentral del av beredskapen som er nokså oversett politisk, sa Aps Lene Vågslid. Forskyvningen av oppgaver fra staten til brann og redning er et voksende problem, mente hun.
Når brann og redning stadig oftere er første nødetat på åsted, må de også stadig oftere gjøre ting som er utenfor kjernekompetansen, blant annet håndtere folk med psykiske problemer.
- Når du flytter oppgaver over til brann og redning, så får de oppgaver de ikke har mandat for. Det kan på sikt true samfunnsoppdraget, la hun til.
- Derfor må vi ha en egen melding for brann og redning der man går gjennom oppgaver, prinsipper og finansiering. Blant annet gjennom samarbeid med Samfunnsbedriftene.
En annen ting som bekymret var evnen til å samhandle ved større hendelser. Fortsatt tenkes det fragmentert og i bokser. Kvikkleierulykken i Gjerdrum viste godt samarbeid mellom de ulike nødetatene og andre miljøer. Men det viste også utfordringen med å mangle et felles digitalt kommunikasjonsverktøy. Heltidsledelse handler om å få frem kompetanse og styringstrygghet.

Hva forventes av kommunene?

- Alle uønskede hendelser skjer i en kommune, slo KS-styreleder Bjørn Arild Gram fast. I løpet av 13 år som ordfører i Stjørdal hadde han opplevd en rekke alvorlige situasjoner, blant annet en alvorlig bussulykke, ras og to bybranner.
Brann og redning nyter høy tillit i befolkningen, påpekte han. Og det er viktig for at folk får hjelp når det trengs. I distriktene er brann og redning stadig oftere først ute på åsteder. Da oppstår det ofte vanskelige situasjoner, som krever annen kompetanse og annet utstyr enn det brann og redning tradisjonelt står for.
- Jeg frykter det kan gå ut over rekrutteringen. Vi kan ikke godta en oppgaveoverføring og kostnadsoverføring til kommunene.
Han vektla at brann- og redningstjenesten må organiseres ut fra lokale forhold. Selv hadde han gode erfaringer med at Steinkjer var med i det interkommunale selskapet Brannvesenet Midt IKS. Dette samarbeidet hadde heller ikke sporet an noen frykt for sentralisering lokalt.

God beredskap i både bygd og by?

Brann- og redningssjef Per Gunnar Pedersen, Salten brann og redning, viste til et paradoks: Samordningsbehovene er størst i grisgrendte strøk. Men det er nettopp der det er minst samordning. Nord-Norge er stort sett for grisgrendt til at man på en god måte kan håndtere en hendelse som skredet på Gjerdrum mot slutten av 2020, slo han fast.
Hans analyse var at man må besvare tre spørsmål: Hvordan sikre regionene tilstrekkelig kompetanse og kvalitet? Hvordan kan kommunalt brannvesen heve kvalitet og kapasitet? Hvilke nasjonale kapasiteter bør etableres for brannvesen? Heltidsledelse, interkommunalt samarbeid, og et nasjonalt operasjonssenter for kommunale brannvesen var viktige delsvar.

Brann- og redning trenger heltidsledelse

- Jeg kan ikke se annet enn fordeler med heltidsledelse og den sammenslåingen vi gjorde da vi skapte Valdres Brann- og Redningstjeneste IKS, sa brann- og redningssjef Laila Lien. Hun har både erfaring med å være brannsjef på deltid og å være brannsjef på heltid.
Lien var svært tydelig på at man bør innføre et nasjonalt krav om heltidsledelse. - Vi har ikke deltidsbranner, påpekte hun.
- På nasjonal basis er brann og redning først på åstedet i 50 prosent av tilfellene. Og i Valdres er vi helt oppe i 70 prosent av tilfellene. Det er mer psykiatri i oppdragene. Og dette gjør noe med de ansatte. Ofte krever slike oppdrag oppfølgning av mannskapene.
Sikkerheten til mannskapene er i seg selv et argument for heltidsledelse, mente Lien. I krevende situasjoner må de være proffe og trygge både for seg selv og sine kolleger. Sikkerhetsledelse krever dedikasjon og kompetanse. - Deltidsledelse svekker de ansattes sikkerhet, slo hun fast.
Lien gikk også i rette med påstander om at krav om heltidsledelse vil skape sentralisering. -Heltidsledelse er nødvendig for å løse samfunnsoppdraget på en god måte, avsluttet hun.

Lærte vi av skredulykken på Gjerdrum?

- Brann og redning er en kunnskapsorganisasjon, understreket brann- og redningssjef Anders Løberg fra Øvre Romerike brann og redning. - Og vi er kommunens viktigste beredskapsressurs.
I forbindelse med en egen stortingsmelding for brann og redning er det naturlig å gjøre ROS-analyser med fokus på oppgaveporteføljen, mente han. Her må man blant annet se nærmere på rolleavklaring og hvor redningsutstyr skal plasseres.
Brann- og redningsvesen rundt omkring i Norge har svært ulik størrelse og ressurstilfang. Derfor samfunnsøkonomisk fornuftig å spesialisere kompetanse, for så å samordne slik at man har tilgang til ressursene når de trengs. Evnen til å drive USAR (urban search and rescue) var et slikt eksempel.
Heltidsledelse og god samordning er avgjørende for å håndtere en slik situasjon som den som oppstod på Gjerdrum vinteren 2020, mente Løberg. Han listet opp flere ting som må på plass:
  • Man trenger en nasjonal ressursoversikt. Et eget system som gjør at man får ressursene raskt.
  • Ressursene må prioriteres. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap bør få mer myndighet på dette området.
  • Man må opprette systemer på regionalt nivå som gir lederstøtte.
  • Man bør vurdere å innføre krav om at alle brann- og redningsvesen må ha en viss størrelse.
  • Staben i de ulike brann- og redningsvesenene bør speile hverandre, og ikke være så ulike som de er i dag. Man kan gjerne bruke Forsvarets stabsmodell.
  • Man trenger et digitalt kommunikasjonverktøy som kan benyttes av de ulike nødetatene og andre miljøer som trår til ved behov.

Les mer om

Hold deg oppdatert!

Meld deg på våre nyhetsbrev for å motta siste nytt om politikk, arbeidsliv, juss og møteplasser.
© 2022 Samfunnsbedriftene.
Fakturaadresse
EHF:
Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.
Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.
Dersom dette ikke er mulig, benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net
Besøksadresse
Haakon VIIs gate 9
0161 Oslo
Postadresse
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo
Org.nr 912868222
E-postadresse
post@samfunnsbedriftene.no
Sosialemedier
Linkedin
Gå til toppen
Personvern