Lmh Norskgjenvinning032
Departementet foreslår midlertidig løsning

Brannkonstablene får dekket lønnstap

Brann og redning

– Vi er glade for at departementet vil finne en løsning, selv om den byr på noen utfordringer. Det blir helt feil hvis brannkonstabler skal tape penger på å ta vakter og opprettholde beredskapen, sier direktør Øistein Gjølberg Karlsen i Samfunnsbedriftene Brann og redning.

30. mars reagerte Samfunnsbedriftene på at deltids brannkonstabler fikk sine dagpenger avkortet hvis de ble permittert fra sin hovedarbeidsgiver. NAV tok nemlig ikke høyde for at disse konstablene hadde brann og redning som deltidsjobb.

Lønner seg å si opp

– Dermed ville det lønne seg for deltids brannkonstabler å si opp sine stillinger i brannvesenet hvis de skulle bli permittert fra sin hovedarbeidsgiver. Det ville svekket den lokale beredskapen betydelig, sier Karlsen.

Av landets totalt 13.000 ansatte i brann- og redningstjenesten jobber ca. 8.500 deltid. Mange av disse deltidskonstablene har en 100 prosent stilling fra før, enten som håndverker, lærer, kommunalt ansatt eller annet. Det er ikke uvanlig at de dermed har stillinger som tilsvarer 110-120 prosent.

I utgangspunktet brukte dermed NAV bistillingen som brannkonstabel som argument for å avkorte dagpengene for jobben hos hovedarbeidsgiver. Det gjorde at flere brannkonstabler valgte å si opp eller si fra seg vakter.

Fant en løsning

Etter at blant annet Samfunnsbedriftene Brann og redning meldte om denne skjevheten, har Justis- og beredskapsdepartementet (JD) laget forslag til løsning for brannkonstabler som jobber deltid og har blitt permittert fra sin hovedarbeidsgiver.

– Regjeringen er kjent med at flere kommunale brann- og redningsvesen risikerer oppsigelser fra deltidspersonell, fordi ansettelsen i brann- og redningsvesenet kan føre til tap av dagpenger når de mister eller blir permittert fra sin hovedarbeidsgiver som følge av covid-19, skriver senior kommunikasjonsrådgiver Andreas Bjørklund i JD i en e-post til VG.

For å kompensere for inntektstapet har JD foreslått en ordning der kommunene betaler inntektstapet for brannkonstablene. Kommunene vil i sin tur bli kompensert for denne økte kostnaden gjennom overføringer fra staten. 

– Ikke bra

– For Samfunnsbedriftene er det viktig med en rask og god løsning som bidrar til å opprettholde brannberedskapen i kommunene. Hvis deltidsansatte i brann- og redningstjenestene taper penger på å jobbe for brannvesenet, vil det kunne medføre redusert brannberedskap i en tid hvor vi trenger god brannberedskap. Det er selvsagt ikke bra, sier Karlsen.

Senest på en pressekonferanse i går sa justisminister Monica Mæland (H) at det nå er høy skogbrannfare.

– Det er i dag skogbrannfare rundt 100 steder over hele landet. Brannvesenet får stadig henvendelser om brann, og mye skyldes dessverre uvettig bruk av ild, sier Mæland.

NTB har vært i kontakt med Meteorologisk institutt, og de sier at det nå er stor skogbrannfare flere steder der det ikke ligger snø i Viken, Innlandet, Agder og Vestfold og Telemark.

Flere utfordringer

Øistein Gjølberg Karlsen i Samfunnsbedriftene Brann og redning tror den midlertidige løsningen til JD vil bidra til bedre beredskap.

– Ordningen staten foreslår vil bidra til å løse en akutt bemanningssituasjon og sikre at det er personell som kan rykke ut ved brann- og helseoppdrag i distriktene. Vi er fornøyde med at departementet har kommet oss i møte på dette, sier han.

Det er imidlertid flere utfordringer:

– Samtidig må vi sikre at ordningen også omfatter de brann- og redningstjenestene som er organisert som interkommunale selskaper (IKS). Her må man finne løsninger mellom eierkommunene og de interkommunale brann- og redningsselskapene som dekker merutgiftene knyttet ordningen, sier Karlsen.