Fridykker Krediter May Tømmervold Vestfold Interkommunale Brannvesen For Nett
Foto: May Tømmervold, Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS.
Overflatereddere må få stå på trygg juridisk grunn

Skal brann og redning drive overflateredning med nødrett?

Brann og redning

Brannfolk vil redde liv. Og dersom de lovlig skal kunne gjøre det ved fridykking, er nødrett verken et hensiktsmessig eller naturlig sted å begynne. Samfunnsbedriftene har derfor bedt om en avklaring.

Et av Samfunnsbedriftenes medlemmer, Mosseregionen interkommunale brann og redning, har tatt opp utfordringene knyttet til fridykking etter personer som står i fare for å drukne når man rykker ut med overflatereddere. Saken er også tatt opp i Stortinget.

Samfunnsbedriftene ber nå Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og DSB om en avklaring.

Mannskaper klare til innsats

Mange steder er det langt til nærmeste brann- og redningstjeneste med tilgang på redningsdykkere som kan dykke ned under overflaten for å redde personer som står i fare for å drukne. Derfor har mange av landets brann- og redningstjenester kjøpt inn utstyr og trent opp mannskapene sine til å bli overflatereddere.

I utgangspunktet skal en overflateredder operere i vannflaten og ikke utføre dykking, men i en kritisk situasjon kan en overflateredder oppleve at man må hente opp forulykkede under overflaten. Slik kompetanse ligger også i opplæringsplanene til Norges brannskole. Saken er også tidligere omtalt i tidsskriftet Brannmannen.

Saken fra Mosseregionen

Arbeidstilsynets vurdering fra 2019 som gjaldt overflateredderne ved Mosseregionen interkommunale brann og redning, men som også er relevant for resten av Brann-Norge, var at det innenfor gjeldende regelverk ikke var tillatt eller forsvarlig å fridykke ved fare for drukning.

Stortingsrepresentant Tage Pettersen (H) tok den 20.10.2021 saken opp med arbeids- og inkluderingsministeren i Stortinget. Spørsmålet var om statsråden vil jobbe for at det kan åpnes opp for redningsfridykking blant landets brannvesen for å sikre bedre beredskap langs kysten og rundt landets innsjøer.

Spørsmålet ble besvart av statsråden den 01.11.2021, der hun blant annet uttalte følgende: «Departementet vil i denne samanhengen understreke at brannvesenet, med grunnlag i naudrett, vil kunne bruke fridykk om det er naudsynt for å redde liv».

Samfunnsbedriftene legger til grunn Arbeidstilsynets vurdering fra 2019 om at det innenfor gjeldende regelverk ikke var tillatt eller forsvarlig at branntjenestemannskapene ved Mosseregionen interkommunale brann og redning foretar fridykking ved fare for drukning.

Trenger noe mer enn «nødrett»

Dersom brannmannskap lovlig skal kunne redde liv ved fridykking mener Samfunnsbedriftene at nødrett verken er et hensiktsmessig eller naturlig sted å begynne.

Nødrett er en straffefritaksgrunn hjemlet i straffeloven § 17 og fastsetter en rett til å foreta seg noe som ellers er straffbart hvis det gjøres for å redde liv.

Samfunnsbedriftene mener det rettslige grunnlaget for de arbeidsplikter og det handlingsrommet brannmannskaper har ved redningsarbeid og nødsituasjoner generelt, og ved fridykking spesielt, bør være mer avklart enn å ta utgangpunkt i nødrettsbetraktninger.

Samfunnsbedriftene følger opp saken

Svaret fra statsråden gir etter vår vurdering verken tilstrekkelig eller forsvarlig grunnlag for at brann- og redningstjenesten som nødetat skal planlegge for å bruke nødrett i drukningssituasjoner.

Å drive beredskapsplanlegging, øvelser og HMS-arbeid for egne ansatte med hjemmel i nødrettsbetraktninger samsvarer også dårlig med de plikter arbeidsgiverne er pålagt blant annet  etter arbeidsmiljølovens bestemmelser for å tilrettelegge for et arbeidsmiljø som ivaretar lovens krav til helse, miljø og sikkerhet.

Vi avventer svar departementene og DSB før vi eventuelt går videre med saken.