Øistein Gjølberg Karlsen Foto JJ For Nett
LOKALT: Det burde være selvsagt at både mandat og sammensetning i en totalberedskapskommisjon legger vekt på hvordan utfordringene skal håndteres lokalt, sier Øistein Gjølberg Karlsen. Foto: Jill Johannessen
Totalberedskapskommisjonen

Totalberedskapen trenger lokalt perspektiv

Brann og redning

Det er vanskelig å tenke seg god totalberedskap uten en plan for beredskap på lokalt nivå. Samfunnsbedriftene ønsket å få brann- og redningskompetanse inn i Totalberedskapskommisjonen, men fikk ikke gjennomslag.

Krigshandlingene i Ukraina viser oss dessverre med all tydelighet behovet for en gjennomgang av norsk beredskap. Norske lokalsamfunn står heldigvis ikke overfor den type utfordringer som mange lokale ledere møter i Ukraina. Men norske lokalsamfunn kan rammes av hendelser i hele krisespektret fra alvorlige ulykker og naturhendelser til i verste fall oppleve krig og væpnet konflikt.

Derfor mente Samfunnsbedriftene at kommisjonen burde utvides med brann- og redningskompetanse. Justis- og beredskapsdepartementet avslo dette.

Den 21. januar ble det klart at regjeringen nedsetter en totalberedskapskommisjon under ledelse av tidligere forsvarssjef Harald Sunde. Denne kommisjonen skal vurdere hvordan de samlede beredskapsressursene kan utnyttes best mulig, og levere sine vurderinger i form av en NOU i juni 2023.

Samfunnsbedriftene støtter dette arbeidet, og behovet for en slik helhetlig gjennomgang har blitt satt på dagsorden med konflikten i Ukraina. Det er ikke foretatt en samlet vurdering av beredskapen siden sårbarhetsutvalget la fram sin utredning i 2000.

Brann og redning i førstelinjen

Lanseringen av Totalberedskapskommisjonen skjedde på brannstasjonen på Majorstuen i Oslo, og stedet er både symbolsk og utfordrende. Symbolsk, fordi brann- og redningstjenesten er den lokale førstelinjen i beredskapen over hele landet. Utfordrende, fordi nettopp lokale perspektiver har fått for liten plass i kommisjonens mandat.

Samfunnsbedriftene representerer virksomheter som hver for seg og sammen sørger for at samfunnets kritiske funksjoner holdes i gang på lokalt nivå.

Energibedrifter sørger for at vi har strøm som driver kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur. Avfallsselskaper bidrar til god folkehelse gjennom innhenting og behandling av avfall. Havner er avgjørende i logistikken ved å gjøre varer tilgjengelige. Og ikke minst brann- og redningstjenesten er den operative spydspissen for håndtering av ulykker og alvorlige hendelser over hele landet.

Alle kriser – fra mindre hendelser til krig – vil ramme eller få konsekvenser for kommuner og lokalsamfunn. Derfor burde det være selvsagt at både mandat og sammensetning i en totalberedskapskommisjon legger større vekt på nettopp hvordan utfordringene skal håndteres lokalt.

Styrk det lokale beredskapsperspektivet

Det er bare et drøyt år siden vi var vitne til den tragiske skredulykken på Gjerdrum hvor ti personer mistet livet. Der ble det svært tydelig at lokale beredskapsressurser har behov for regional og nasjonal støtte og koordinering.

Mens politi og helsetjeneste har en struktur med regional og nasjonal støtte gjennom politidistrikter og helseforetak, er dette helt fraværende for brann- og redningstjenesten. Lokalt eierskap er bra, men det kan være en hemsko ved større hendelser. Og det er blant annet slike problemstillinger Totalberedskapskommisjonen burde se nærmere på.

Det er mange dyktige mennesker med bred samfunnssikkerhets- og beredskapsfaglig bakgrunn blant kommisjonsmedlemmene. Det er et håp at to ordførere i kommisjonen vil bøte noe på det manglende lokale perspektivet i mandatet. Det er imidlertid lite heldig at brann- og redningstjenestene ikke er representert i kommisjonen, så lenge de to andre nødetatene, politiet og ambulansetjenesten, er representert.

Justis- og beredskapsdepartementet har avslått Samfunnsbedriftenes henstilling om å utvide kommisjonen med en brannsjef. Da må vi forsøke å gi bidrag og innspill til kommisjonen gjennom kontakt med kommisjonsmedlemmer og sekretariatet.