P1033138.00 10 38 05.Still004
Direktør Øistein Gjølberg Karlsen i Samfunnsbedriftene Brann og redning under høring i justiskomiteen på Stortinget.
Høringer om statsbudsjettet 2022:

Brann og redning trenger helhetlig gjennomgang

Brann og redning

Øistein Gjølberg Karlsen i Samfunnsbedriftene Brann og redning deltok 11. november på justiskomiteens høring for neste års statsbudsjett. Hovedbudskapet var at det trengs en helhetlig gjennomgang av brann- og redningstjenesten.

Det er et er 13 år siden det var en helhetlig gjennomgang av brann og redningstjenesten i form av en Stortingsmelding.

Se video fra høring i justiskomiteen på Stortinget med direktør Øistein Gjølberg Karlsen i Samfunnsbedriftene Brann og redning.

Store endringer

Samfunnssikkerhet og beredskapsfeltet har vært igjennom store endringer det siste tiåret, særlig i kjølvannet av 22. juli 2011. Etter det er det gjennomført reformer i spesialisthelsetjenesten og i politiet, som har fått konsekvenser for lokal beredskap og særlig brann- og redningstjenesten.

Særlig politireformen fikk stor oppmerksomhet. Brann- og redningstjenesten derimot har vært behandlet mer stykkevis og delt i de påfølgende samfunnssikkerhetsmeldingene uten at det har vært gjennomført en helhetlig gjennomgang av tjenesten.

Trenger nasjonale og regionale styrings- og støttestrukturer

I påvente av en stortingsmelding for brann- og redningstjenesten er det et særlig behov i statsbudsjettet for 2022 å få på plass en utredning om hvordan vi kan finansiere og organisere nasjonale og regionale styrings- og støttestrukturer for brann- og redningstjenesten.

Både politiet og helse med ambulansetjenesten har slike strukturer og styringslinjer på plass når de store ulykkene skjer. I politi og helse er det definerte funksjoner regionalt og nasjonalt, som kan koordinere og styre ressurser dit hvor behovet er størst.

For brann og redning er disse funksjonene mer eller mindre fraværende. Dette ble på nytt aktualisert i den tragiske skredulykken på Gjerdrum i nyttårshelgen som var.

Må støtte seg på kjennskap og vennskap

I fraværet slike styrings- og støttesystemer må brann og redningstjenesten i mye større grad støtte seg på kjennskap, vennskap og dugnadsånd når de store og tunge ressursene skal identifiseres, utalarmeres og koordineres.

Eksempler på slike støttesystemer kan være en nasjonal koordinator, med fullmakt til å styre ressurser på tvers av kommuner og regioner, ved større og samtidige hendelser, som for eksempel skogbranner, ras og flom.

Det ville ikke vært unaturlig at DSB tok en slik rolle.

Nasjonal koordinering

På Gjerdrum var USAR ressurser, det vil si «urban search and rescue» svært viktig i letingen av overlevende og etter hvert omkomne i skredgropen.

Dette er ressurser som med fordel kunne vært finansiert og koordinert i en nasjonal kontekst. I dag er dette et løft som de lokale brann- og redningstjenestene gjør selv basert på lokale risiko- og sårbarhetsanalyser.

Tilsvarende på regionalt nivå er det et behov for koordinering og en mer hensiktsmessig finansiering av kostnads- og kompetansekrevende ressurser som droneberedskap og redningsdykking.

I dag er det litt tilfeldig hvilke brann og redningstjenester som utvikler slike spesialtjenester. Disse tjenestene bør sees i en regional sammenheng, hvor kostnadene med å utvikle og drifte disse i større grad må kunne deles mellom kommunene og staten.