Louise Dedichen.jpg
Mangfold kan føre til bedre beslutninger, ifølge viseadmiral Louise Dedichen. Her snakker hun på seminaret "En brann- og redningstjeneste for alle". (Alle foto: Nico-Biørn-Lian)
Mangfold i brann- og redningstjenesten

Ulike brannfolk skaper bedre lag

Brann og redning

Ledelsen bør bevisst satse på å øke mangfoldet blant de ansatte i brann- og redningstjenesten. Det kom frem på seminaret «En brann- og redningstjeneste for alle», som ble avholdt 27. november i Oslo.

For brann og redning bør ikke kjønnsbalanse og kulturelt mangfold være en «inkluderingsgreie». Tvert imot er det noe som kan forbedre tjenesten og styrke evnen til å utføre samfunnsoppdraget.

Dette var et omkvad som gikk igjen på mangfoldsseminaret der litt over 50 fremmøtte fra brann- og redningstjenester over hele landet deltok. Og det var tydelig at dette var et tema i tiden.

- Jeg trives svært godt i jobben. Så for meg personlig er det ikke et problem at det er 97.5 prosent menn i brann og redning, sa røykdykker Anna Lund Bjørnsen fra Oslo brann og redningsetat (OBRE). 

- Men når man ikke har fått alle til å søke, så kan man ikke ansette den beste, la hun til i innlegget hun holdt som medlem av Nettverk for kvinner i brann og redning.

-Artikkelen fortsetter under bildet-

Anna Lund Bjørnsen forteller om sine erfaringer som kvinnelig røykdykker i OBRE.

Istedenfor å ansette den fysisk sterkeste søkeren, bør man sette en standard som alle – kvinner som menn – må oppfylle, og så gjøre en vurdering ut fra hva man faktisk trenger, mente hun.

Man må unngå overdrevne krav på lokalt nivå, og heller tenke på personlig egnethet og lagevne når man ansetter. Stille bør spørsmål som: Hvilke erfaringer har søkeren i møter med andre? Hvordan skal laget se ut? Hva trenger vi?

I OBRE har man begynt å tenke slik. Oslo har nå 12 kvinner i operativ tjeneste. - Og i 2017 fikk vi en Mohammed, la hun til og viste til at «Lars» er vanligste navnet på en brannbetjent.

Svømmeføtter som passer

Aksepten for at alle er forskjellige blir større når man ansetter slik, mente hun. For eksempel var det først da en kvinnelig dykker i OBRE hadde påpekt at svømmeføttene var for store for henne, at flere mannlige dykkere innrømmet at deres også var for store.

Lund Bjørnsen oppfordret til å oppsøke arenaer der kvinner og minoriteter befinner seg, samt holde åpne dager der man får prøvd seg ut. - Og så bør alle brannvesen ha kjønnsnøytrale titler, la hun til.

Ann Christin Olsen-Haines, fungerende avdelingssjef i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, la vekt på at nye oppgaver krever ny kompetanse. Både den økte brannsikkerheten og den stigende andelen helseoppdrag har bidratt til at brannslokking nå langt fra er det norske brannvesen gjør mest av.

Demed blir evnen til å håndtere ulike mennesker i ulike situasjoner stadig viktigere. Dette øker behovet for brannbetjenter som er gode til å kommunisere og har et bredt erfaringsspekter.

Mangfold gir bedre beslutninger

- Det å sette sammen lag med ulike bakgrunn, og der alle selvfølgelig har de fysiske evnene, det er gull verdt, sa viseadmiral og sjef for Militærmisjonen i Brussel, Louise Dedichen. - Vi ser at et slikt mangfold kan føre til bedre beslutninger, la hun til.

- Fysisk styrke er trenbart, mens personlighet er mer grunnleggende, fortsatte hun. - Og evnen til å kommunisere er avgjørende.

-Artikkelen fortsetter under bildet-

Viseadmiral Louise Dedichen var første norske kvinne på admirals-/generalsnivå.

Ifølge Dedichen kunne det også være gøy å være i mindretall. Men man kunne ikke se bort fra at kvinner oppleve en del ubehageligheter. Det var langt bedre å være tre enn bare én. Da fikk man ikke samme press på seg.

Som sjef for Forsvarets høgskole innførte hun en egen handlingplan der alle enheter måtte rapportere på kjønnsbalanse og likestilling. Selv om hun beklaget at Forsvarets mellomsjikt var nærmest fritt for kvinner, valgte Dedichen likevel å være optimist for fremtiden.

- Men hvis ikke lederen vil gjøre noe med mangfold, så skjer det ikke. Man leverer det man blir målt på, la hun til og mente at ledere derfor bør måles på mangfold. Dedichen slo også et slag for at Forsvaret og brann og redning kan samarbeide på tvers av nettverkene.

Kvinner i operativ tjeneste

- Forsvaret er egentlig gode på å rekruttere, men forferdelig dårlige på å beholde kvinner, sa FFI-forskeren Frank Bruntdland Steder. Med sine lange erfaring var han veldig klar: - Mangfold må flyttes ut av omdømmebygging og inn i kjernevirksomheten.

Med andre ord: Ikke driv mangfoldsrekruttering fordi det ser bra ut. Gjør det fordi det funker. Komplementær yteevne er et nøkkelbegrep, mente han. Sammensetning av laget kan være vel så viktig som individenes individuelle egenskaper.

-Artikkelen fortsetter under bildet-

Frank Bruntdland Steder snakker om Forsvarets lange erfaring med å bedre kjønnsbalansen.

Det er et militært mantra at man må ha bredde i kapasiteten for å ha et effektivt forsvar. Men dette gjelder ikke kun materiell. Det må også gjelde på personellsiden, understreket Bruntdland Steder.

«Mangfoldsledelse» ser forskjellene

- En rekke studier viser at mangfold kan gi mer innovasjon og et bedre samarbeid, sa skribenten Loveleen Brenna. Men det krever en bevisst ledelse, mente hun. Ledelsen må anerkjenne de ulike kompetansene som mangfold og ulike erfaringer fører med seg.

«Mangfoldsledelse» skal altså ikke være kjønns- og fargeblind. Tvert i mot bør ledelsen se både kjønn og hudfarge, og fremheve mangfoldet som noe positivt. Det skaper en romslighet som gjør det lettere å nyttiggjøre seg folks ulike erfaringer og kompetanser.

Redningstjenesten fikk bedre arbeidsmiljø

- Halmstad hadde et problem med mye mobbing og trakassering, sa Magnus Wijk, brandinspektör i Räddningstjänsten i Halmstad kommun. - Og vi ser at arbeidsmiljøet er blitt mye bedre med økt mangfold, la han til.

Gjennom prosjektet «Kunskap äger» har Halmstad vært en foregangskommune i å øke mangfoldet i brann- og redningstjenesten. Det var avgjørende å involvere alt heltidspersonell og politikere i dette prosjektet for at alle skulle føle eierskap til målsetningen.

- Å være modig som brannmann forbinder vi med å gå inn i et brennende hus, mente han. - Men mot som brannmann er like mye å sitte i lunsjkantinen og si at man støtter mangfold.

- For det ble motstand, fortsatte han. - Men motstand er egentlig bra. Det gir energi i samtalen. Uten denne reaksjon hadde vi stått på samme sted i 2019 som vi gjorde i 2015.

- Og det har jeg lært meg, at motstanderne ofte utgjør et lite mindretall, la han til. - Det er motstanderne som sitter med volumkontrollen.

-Artikkelen fortsetter under bildet-

Hanna Glans leder et prosjekt som skal øke mangfoldet i Räddningstjänsten Halmstad kommun.

Prosjektleder Hanna Glans pekte på at det drøyde lenge før man satset på å øke mangfoldet i brann og redning. - Her har det alltid vært en veldig sterk kobling til menn, sa hun.

Men nå ser vi at menn har begynt å drive frem holdningsendringer, blant annet i kjølvannet av MeToo# og den svenske redningstjenstens #larmetgår, sa hun.

- Vi ser at det er bedre dynamikk i teamene der det er større mangfold, sa Jan Røilid, brannsjef i Kristiandsandsregionen brann og redning IKS.

Og om mye gjenstår, så er det klart at noe har begynt å bevege seg i norsk brann- og redningsvesen. - Med 12 kvinnelige brannbetjenter i Oslo begynner det faktisk å bli vanskelig å arrangere et eget julebord, sa Lund Bjørnsen med et smil.