OE Minister NOU Nett I Tide 240622
Disse møtte i departementet: Kristin Lind (Energi Norge), Håvard Tamburstuen (Lnett), Terje Aasland (statsråd), Audun Grynning (Vidju), Jan-Erik Brattbakk (Føie), Knut Lockert (Distriktsenergi) Mona Adolfsen (Samfunnsbedriftene) og Thea Øverli (Lede). I tillegg var også noen av nettselskapene presenterte via teams. Foto: OED/organisasjonene

Energibransjen med klar melding til lydhør minister

Energi

Olje- og energiminister Terje Aasland inviterte til innspillsmøte med bransjen kort tid etter å ha mottatt strømnettutvalgets rapport. I møtet 25. juni ba bransjeaktørene om at det ble gitt større tillit til nettselskapene, samt at det settes fart i konsesjonsbehandlingene.

Enova-sjef Nils Kristian Nakstad, ledet strømnettutvalget, og leverte 14. juni utvalgets rapport, en NOU, til Aasland. Dagen etter kunne Nakstad presentere flere detaljer og svare på spørsmål i et webinar hos Samfunnsbedriftene Energi (SBE). (Her finner du webinaret)

Ti dager senere inviterte han til et eget innspillsmøte der representanter fra nettselskapene, samt de tre bransjeorganisasjonene kunne komme med sine innspill til oppfølging av NOUen som allerede er sendt på høring.

Som SBE tidligere har omtalt, så mener vi Nakstad-rapporten la frem mange gode forslag og intensjoner. Samtidig saver vi en enda tydeligere linje der man anbefaler regjeringen å være mer fremoverlent. Dette var til dels også oppfatningen hos flere av nettselskapene og også hos de andre organisasjonene.

Viser handlekraft – så langt

Med invitasjonen og en klar melding til bransjen om snarest mulig å sende inn konkrete forslag til rapporten, viser Aasland at han virkelig ønsker å ta tak i nettutfordringen - og det så raskt som mulig. At det er behov for mer nett i alle nivåer, er det ikke tvil om. Det gjelder på alle nivå.

Flere av nettseskapene var tydelige på at det her i først og fremst må på plass et realt temposkifte i konsesjonsbehandlingen. Det må flere saksbehandlere på plass, og det må kunne både forenkles og vurderes parallelt. Det er helt uhørt at det skal ta 7-8 måneder bare å få tildelt en saksbehandler. Aasland sa seg helt enig i denne kritikken og at det ikke er holdbart.

Med tanke på at regjeringen nå i etterkant også har lasert både et grønt industriløft og en batteristrategi, der nok tilgjengelig kraft er en forutsetning, blir fortgangen i konsesjonsbehandlingen for å få opp nettutbyggingen bare enda viktigere.

«Lavthengende frukt»

Annen «lavhengende frukt» i form av tiltak som raskt kan igangsettes og som ikke krever store endringer i lover og forskrifter, er parallell behandling av konsesjonssøknader. Flere av nettselskapene pekte for eksempel på at det ville være til stor lettelse om man kunne gi konsesjon til trafostasjoner, ettersom disse ikke var kontroversielle, mens man samtidig for behandlet hvorvidt linjen skulle gå i luft eller bakke – som kan være mer kontroversielt.

Konsernsjef i Vidju Holding, Audun Grynning, pekte også på ulempene ved at søknadsprosessen ved tiltak i regionalnett i dag krever egen konsesjonsbehandling.

- Dette er tidkrevende og dyrt, når resultatet etter vår erfaring ville blitt det samme om slike tiltak hadde blitt omfattet av områdekonsesjonen, påpekte han, og viste til at det igjen er litt fleksibilitet og små grep som kan gi umiddelbar fortgang i utbygging og oppgradering.

Han viste tillegg til at det er nødvendig med en plan som går på tvers av nettnivåer og at Statnetts arbeide med områdeplaner får betydning for nettselskapene.

- Disse får konsekvenser for underliggende nettselskap, uten at det er hensyntatt planenes faktiske konsekvenser for kunden. Reglene oppleves som så rigide at det forhindrer effektiv utnyttelse av nettet, påpekte Grynning, som leder et av selskapene som er medlem i SBE.

Nettkø og prioriteringer

Den store utfordringen er den stadig økende etterspørselen etter nettkapasitet hos både eksisterende og nye kunder. Det gjelder ikke bare på regional- og transmisjonsnettsnivå, men i høyeste grad også i dristribusjonsnettet. Dette forventes å øke ytterligere med varslede satsing på batterifabrikker og grønn industriutvikling.

Selv om de fleste er enige i at dagens ordning med «først til mølla» prinsippet har fungert så langt, er det også bred enighet i bransjen om at dette alene ikke kan fungere som eneste kriteriet fremover. Modenhet i prosjektene må inkluderes som kriterium. Det var de flest opptatte av, og statsråden ønsker også at flere skal følge nettselskapet Ledes eksempel der de allerede har begynt å prioritere etter modenhet.

Men dette er ganske sikkert ikke nok. For det hjelper lite å se på modenhet når alle prosjektene er modne og etterspørselen etter kapasitet allerede er uendelig lang.

SBE pekte sammen med flere andre på at en prioritering nå tvinger seg frem og at denne ikke kan gjøres av nettselskapene. Det må gjøres på politisk hold. Her må det på plass klare mål planer og prioriteringer. Det må tas politiske beslutninger som alle kan forholde seg til.

Bra med oversikt

Samtlige er imidlertid enig om at en oversikt over søknader for kapasitet er nødvendig. Ikke minst for å kunne luke ut de som søker flere steder for de samme uttakene. Og det er i første omgang uttak det er viktig å få oversikt over. I så måte kan det ifølge Klaus Hvassing, konsernsjef i Nord-Salten Kraft, skilles mellom innmating og uttak. Det må ikke nødvendigvis kjøres sammen men kan godt splittes opp ettersom det er uttaket som er den største utfordringen for de fleste per i dag.

Må vises tillit

Så er også spørsmålet om alt virkelig må konsesjonsbehandles og om ikke det bør vises større tillit til nettselskapene? Det siste var i hvert fall en tydelig beskjed til Aasland fra de fremmøtte nettselskap. De har tillit blant annet når det gjelder håndtering av strømstøtteordningen, så da bør de også vises tillit når det gjelder nødvendig utbygging og oppgradering av nettet.

De som etterspør kapasitet spør i liten grad om pris. De er opptatte av når det vil være tilgjengelig nettkapasitet, slik at de kan starte utbygging av ny industri eller annet forbruk. Men da må myndighetene vise nettselskapene tillit slik at de raskere kan sette i gang bygging som er tvingende nødvendig.

Ikke nødvendig med «belte og bukseseler»

I tillegg kan økt driftsrisiko være en løsning for å raskt kunne frigi mer nettkapasitet. Forslag som å redusere fra N-1 til N-0,8, er blant ideen som er lansert. Det gjelder også i det overliggende nettet og der Statnett i stor grad har begrenset kapasitet på linjer på bakgrunn av pålagt sikkerhet rundt driften.

Alle må ta hensyn til at man skal drive driftsmessig forsvarlig, men som noen påpekte; - Man behøver kanskje ikke å operere med både «belte og bukseseler».

Det ble også trukket frem en rekke andre punkter rundt både anleggsbidrag, tilknytning på vilkår, abonnert effekt, kile, og mye annet. Ikke minst ble det kommentert rundt rapportens store vektlegging av digitaliseringen i bransjen. Alle erkjenner at dette er vesentlig for videre fremdrift, og mange selskap gjør allerede mye på dette punktet. Men her er det ikke minst viktig at det tilføres ressurser til NVE/RME slik at de kan få fortgang i sine prosesser.

Lyttet

Vi oppfatter at olje- og energiminister Terje Aasland lyttet intenst til hva bransje meddelte og var åpen for å kunne igangsette tiltak så raskt som mulig. Det er fortsatt mye som er uløst, men han ønsker fortgang og bekreftet at tiltak som kan settes i gang umiddelbart, ikke behøver å vente til etter høringsfristens utløp 30. september.

Vi er optimister i det vi går inn i sommeren.