Nordlys Foto Istock For Nett Siste Snitt
Istedenfor å gjennomføre regelverket på en måte som skaper unødig byråkrati, bør Norge utnytte handlingsrommet som EU åpner for når det gjelder det funksjonelle skillet. (Foto: iStock)
Funksjonelt skille

Bruk EUs «energihandlingsrom» nå!

Energi

«Vi kan like eller mislike det, men faktum er at EU nå kjører energipolitikk i ekspressfart». Det skriver Samfunnsbedriftene Energi, Vidju Holding AS og El og IT Forbundet i et felles innlegg som var på trykk i Nationen.

Av erfaring vet vi at det har stor betydning for Norge da vi er forpliktet til å ta inn en rekke av bestemmelsene i norsk regelverk. Det betyr likevel ikke at norske politikere er handlingslammet i møte med EU, men det krever folkevalgte som evner å bruke handlingsrommet som ligger i EØS-avtalen.

Et viktig eksempel på dette er innføringen av funksjonelt skille for kraftselskap, et EU-regelverk som setter stramme rammebetingelser for operasjonell drift for nettselskap.

At vi var pliktige til å innføre regelverket har vært akseptert av alle parter. Hvem og hvordan har imidlertid vært gjenstand for debatt gjennom flere år. Årsaken er at norske myndigheter har lagt seg på en linje som er strengere enn EU.

I resten av Europa praktiseres unntak for selskap med mindre enn 100.000 nettkunder. Norske myndigheter stengte imidlertid døren ved 10.000 nettkunder. I praksis valgte dermed det daværende politiske flertallet i 2021 å se bort fra det handlingsrommet som EU har lagt opp til.

Et handlingsrom som EU åpnet fordi regelen om funksjonelt skille ellers avler unødvendig byråkrati.

Allerede nå ser vi konsekvensene av en uforståelig streng norsk tolkning. Det er nærmere 30 nettselskap som primært opererer i Distrikts-Norge som kan få «EU-unntak». Det fikk de ikke, og derfor må virksomhetene innrette seg etter regler som er lite tilpasset mindre aktører og distriktene de opererer i.

Det er en dårlig nytt for nettkundene, for lokalsamfunn og for ansatte i selskapene. Selskap erfarer nå at regelverket hvert år medfører unødvendige økte kostnader i millionklassen.

Det er en side av saken, en annen er personalsituasjonen der muligheter for å utvikle, tiltrekke og beholde spesialkompetanse i lokalsamfunnene svekkes over tid. Fremtidsbildet blir ikke lysere av at unødvendig stramt rammeverk også kan tvinge fram uønsket utsettelse av tjenester, med risiko for svekket beredskap og dårligere tilrettelegging av nære lærlingeplasser for lokal ungdom.

Situasjonen er med andre ord dessverre omtrent som fryktet. Og det helt uten gode begrunnelser for den strenge norske implementeringen av regelverket.

For energiloven har allerede gode og virkningsfulle regler for å fange opp ulovlig kryss-subsidiering mellom nettvirksomhet og øvrige konsernselskap samt eventuelle brudd på nettselskapenes plikt til nøytral likebehandling.

Myndighetenes oversikt viste ellers at det heller ikke var noen registrerte avvik på disse reglene i 2020, året før lovendringen.

Dagens regjering gir oss imidlertid håp. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV stemte for å bruke hele handlingsrommet i EU-regelverket i 2021. Av hensyn til distriktenes behov for sikkerhet, beredskap og tilgang på god kompetanse.

Det er riktignok ikke tradisjon for å ta opp alle tapte saker til ny behandling ved et regjeringsskifte, men det er unntak. Dårlig rammeverk som legger snublesteiner for utvikling av arbeidsplasser og unødig byråkrati fortjener ikke et langt liv.

Når vi nå ber regjeringen om å ta opp saken om funksjonelt skille, er dette også for å sende et viktig signal om hva vi trenger framover: en regjering som lytter og som er villig til å bruke hele handlingsrommet i EØS-avtalen.

Innlegget ble publisert i Nationens #Motkultur den 14. januar 2022.