Debatt Arendalsuka 2022
*Våre saker" på agendaen hos flere

Druknet vi i energi-arrangement under Arendalsuka? - Ikke helt

Energi

Det var rekordmange arrangement under Arendalsuka i år. Kraftsituasjonen og ekstreme strømpriser bidro til et mylder av energi-arrangement, der man fort kunne drukne. Om det var nyttig? Ja, det 

Forsyningssikkerhet, strømstøtte, makspris, havvind nett- og kraftutbygging. Alt ble dekket i energirelaterte debatter og diskusjoner under Arendalsuka. Noen arrangement vekket så stor interesse at ikke alle fikk plass i salen, mens andre knapt hadde tilhørere. Temaene innen kraftbransjen favnet vidt og engasjerte dermed også noe forskjellig. Blant arrangører og tilhører fant vi både bransjeaktører, politikere, media, og det man vil kalle helt vanlige folk. Og nettopp mangfoldet og spennet er viktig på en arena som dette.

Naturligvis er mange opptatte av den ekstreme situasjonen vi befinner oss i. Det er derfor ikke så merkelig at energi, kanskje ved siden av helse, var det som fikk mest oppmerksomhet under årets event i sørlandsbyen. Og til tider kjente man kanskje at det ble i meste laget og at noen debatter, debattanter og historier gikk igjen.

Totalt sett ble det trukket frem mange viktige temaer og fokusert mye på hva man nå bør og kan gjøre fremover. Der er imidlertid forslagene omtrent like mange og sprikende som arrangementene under Arendalsuka. Noen fasit kom ikke frem, men mange tips kunne politikerne og kraftselskapene ta med seg hjem

Fått gjennomslag

Det vi med tilfredshet kan merke oss etter å ha fått intensiteten fra Arendalsuka litt på avstand, er at Samfunnsbedriftene Energi (SBE) nå ser ut til å ha fått et betydelig gjennomslag for noen av de viktigste tiltakene vi har argumentert for en stund. Ny og mer kraftproduksjon må på plass, men det krever mer nett – og der henger vi allerede etter. Vi kan ikke vente på at alle utbyggingsprosjekter skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme per i dag. Da vil vi fortsette å henge etter i utbyggingen. Derfor må det gis rom for forskuttering av nettutbygging, slik Cecilie Bjelland, direktør i SBE, har snakket om siden tidlig i våres.

Se til svenskene

Vi må få på plass forskuttering av nett slik staten forskutterte utbyggingen av gassinfrastrukturen på 70-tallet. Vi trenger et solid sentralnett i hele landet og her må Statnett bli gitt muligheten fra sin eier til å foreta de nødvendige utbygginger så raskt som mulig. Det er også et ønske i fra Statnett selv, og noe også konsernsjef Hilde Tonne pekte på ved flere anledninger. De vil bygge nett og har definitivt økonomien til det, men må bli gitt rammer og instrukser fra sin eier. Tonne viser blant annet til hva som er gjort i Sverige, der Svenska Kraftnät ikke lenger skal vise til årlig samfunnsøkonomisk lønnsomhet når det skal bygges ut nett i forbindelse med havvindsatsingen. De vil bli målt på om de kan levere effekten i 2040.

Prioritering

Et annet grep som SBE har spilt inn til OED i flere anledninger, gjelder prioritering av effektuttak i nettet. Svært mange nettselskap sliter med lange køer av kunder som ønsker nettilknytning.

Fortsatt må de håndtere disse etter «først til mølla» prinsippet. Det holder ikke lenger når mange modne industriprosjekter står på vent. Noen må foreta prioriteringer og det kan ikke være nettselskapene. Her må departementet trå til. Også dette hørte vi flere ta opp under Arendalsuka, både flere kraftselskap og fra politisk hold.

Reiten hos SBE

Disse to temaene ble også berørt i forbindelse med SBE eget arrangement, selv om hovedtemaet var noe litt annet. Vi hadde vi inviterte Eivind Reiten, som også omtales som Energilovens far, for å høre hva han tenker om nettopp energiloven frem til 2050. Kan den fortsatt brukes, eller må den enten endres eller forkastes, som også enkelte har vært inne på.

Reiten selv var tydelig på at Energiloven har fungert vel i 30 år, og fikk heller ikke den store motstanden rundt akkurat det fra debattpanelet som besto av statssekretær Elisabeth Sæther (Ap), Sofia Marhaug (Rødt) og Terje Halleland (Frp), i tillegg til Cecilie Bjelland fra SBE. Debatten ble ledet av Gert Ove Mollestad fra Montel.

Det spesielle i energidebatten for tiden er at partiene som er lengst ut på flankene, Rødt og Frp, stadig lander på felles argumentasjon, både når det gjelder makspris og eksportbegrensning. Reiten var tydelig skeptisk til begge deler og minnet også Marhaug om at kraftsektoren allerede var en av de mest gjennomregulerte bransjene i Norge.

Trenger mer nett

Reiten pekte på at det ikke er Energiloven som er årsaken til den situasjonen vi nå er i og at det neppe er den man må se til og endre på for å få løst utfordringene. Han så klart for seg at det må ta handles fra politisk side, men advarte sterkt mot å foreta forhastede løsninger i det som er en helt ekstrem og spesiell situasjon. Som Cecilie Bjelland, peker også reiten på at løsningen ligger i nettet, både utnyttelse av det eksisterende innenlandsnettet, smartere bruk av utenlandskabler og ikke minst en raskere prosess for å få bygget mer nett.

- Vi må orke å ta en del investeringer i nettet, påpekte reiten, som frykter at det er større fare for underutbygging enn overutbygging av strømnettet.

Nytten vil vi se etter hvert

Både vår egen debatt og flere andre var både nyttige og interessante. Utfordringen var at det kanskje ble litt i overkant i antall.

Kommer det noe konkret ut av alle samtalene, debattene og diskusjonene? I hvert fall har mange blitt er opplyste om både bakgrunn og ulike løsninger. Så grunnlaget for at det skal skje noe er absolutt til stede, men det krever handling og ikke minst politikere som er både villige og tøffe nok til å ta beslutninger og gjøre valg.

Vi er optimister og håper at ikke ansvarlige politikere druknet i energi-debatter i Arendal, men at de fikk med seg viktige retningslinjer å jobbe med fremover.