Nordlys Istock For Nett
Norge er en tungvekter på energifeltet. Men når regjeringen nå har foretatt en halvhjertet høring av en norsk implementering av EUs Ren energipakke, kan det virke som om man ikke har lært av den EØS-relaterte «trygdeskandalen» som ble rullet opp høsten 2019. (Foto: iStock)
Samfunnsbedriftene Energi har levert høringssvar:

Energibransjen fortjener en skikkelig høring av EUs Ren energipakke

Energi

Samfunnsbedriftene er svært kritisk til regjeringens høring av en norsk implementering av EUs Ren energipakke, som EU vedtok i fjor.

Samfunnsbedriftene Energi har to sentrale innspill til høringen. For det første stiller vi spørsmål til EØS-relevansen når EU nå beveger seg inn på sikkerhets- og beredskapsområdet til energisektoren. Dette mener vi Olje- og energidepartementet selv burde utredet og tatt stilling til før, og senest i det høringen sendes ut. I tillegg er vi kritisk til måten høringen er lagt opp på i EØS-prosessen.

Olje- og energidepartementet sendte ut på høring tre store EU-tekster på engelsk, uten et norsk høringsbrev som forklarer hva departementet trenger av informasjon fra høringsinstansene i denne fasen av EØS-prosessen. Dette gjør det nesten umulig for de fleste norske aktører å sette seg godt nok inn i hvor i løypen regelverket ligger, og hva de skal mene om sakene.

EU-regelverk krever grundig høring

Departementet bør derfor sende ut en ny høring med et høringsbrev som forklarer omstendighetene og behovet for informasjon som departementet har i denne saken.

Vi merker oss at lovtekstene er merket EØS-relevante fra EUs side. Vi stiller spørsmål ved om norske myndigheter deler dette synet fullt ut i det engelsk tekst er sendt ut uten ytterligere kommentar. I så tilfelle forventer vi at dette klargjøres og utdypes i en grundig vurdering av EØS-relevansen fra myndighetenes side før tekstene skal implementeres.

Våre merknader oppsummert: 

  • Erfaringene fra behandlingen av tredje energimarkedspakke gjør at vi kan forvente en ny debatt om suverenitet og grunnloven, særlig i forbindelse med ACER. Dette kan ikke komme som en overraskelse for departementet, og likevel er ikke spørsmålet nærmere behandlet før høringen sendes ut. Det mener vi er uheldig og det burde være unødvendig at høringsorganer og organisasjoner må utrede dette spørsmålet på eget initiativ, slik Norsk Klimastiftelse har gjennomført i en rapport skrevet av professor Henrik Bjørnebye (2020).

  • Slik vi forstår Bjørnebye er regelverket i all hovedsak i samsvar med de prinsipielle vurderingene som ble gjort i forbindelse med implementeringen av tredje energimarkedspakke. En klarhet i dette spørsmålet vil imidlertid være viktig for å hindre en like lang og krevende prosess for implementering denne gangen. Norske energiselskaper er avhengig av et forutsigbart regelverk, og lange prosesser skaper usikkerhet. Likeledes vil det være viktig at norske myndigheter raskt avklarer tilpasningstekster ved behov der EU-regelverket eventuelt bryter med kompromissene på Stortinget i forbindelse med tredje energimarkedspakke.

  • Beredskap og forsyningssikkerhet har tradisjonelt vært et nasjonalt anliggende, men her går EU lenger i å skaffe seg myndighet på dette området. Samfunnsbedriftene stiller spørsmål til hvorvidt regelendringene for beredskap og forsyningssikkerhet utfordrer eller kan utfordre eksisterende ordninger og lokale prioriteringer i kritiske situasjoner. Vi stiller oss tvilende til om forordningen er EØS-relevant, da dette området tidligere har vært en del av EØS-avtalen. Det bør argumenteres fra departementets side hva slags konsekvenser det vil ha for norsk forsyningssikkerhet dersom dette regelverket blir vurdert som EØS-relevant.