Groentskifte03 Ny Istock For Nett
EUs klimastrategi «Fit for 55» forutsetter at man i større grad enn før kobler energi- og klimatiltak i ulike sektorer. (Foto: iStock)
Fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet, EUs kvotehandelssystem

Norges fornybarpolitikk får føringer fra Europa

Energi

Samfunnsbedriftene Energi har svart på tre høringer i forbindelse med EUs lovgivningspakke «Fit for 55».

EU oppdaterer for tiden regelverket sitt i forbindelse med forsterkede klimamål på 55 prosent kutt i klimagassutslipp. Det er en lang rekke direktiver og forordninger som skal revideres for å møte de nye kravene (se oversikt her).

Det er ulike departement som behandler lovforslagene. Olje- og energidepartementet har ansvaret for energieffektiviseringsdirektivet og fornybardirektivet, mens Klima- og miljødepartementet har ansvaret for det europeiske kvotehandelssystemet ETS. Vi har svart på disse høringene. 

Se høring fornybardirektivet

Se høring energieffektiviseringsdirektivet

Se høring ETS

EUs regelverk for klimagassutslipp har store konsekvenser for norsk kraftnæring. Det er mange sektorovergripende regelverk som revideres med Fit for 55, og i større grad enn tidligere ses en kobling mellom energi og klimatiltak i mange sektorer.

Norge har sluttet seg til mesteparten av regelverket, men ikke alt er EØS-relevant. Fornybardirektivet og ETS-forordningen er EØS-relevant og dermed viktig for norsk produksjon av klimavennlig energi, da det legges føringer for økt produksjon av fornybar energi og prissetting av fossil energi. 

Det er et omfattende regelverk som nå skal behandles av Europaparlamentet og Rådet. Norge sitter på utsiden, men bakgrunnen for disse høringene er at norske myndigheter skal kunne løfte særegne problemstillinger.

Samfunnsbedriftene Energi har spilt inn noen overordnede vurderinger:

  • Samfunnsbedriftene ser behovet for tilpasninger i rammeverk og virkemidler for å nå skjerpede klimamål, både i EU og i Norge. Dette krever videre utvikling av et felles europeisk energimarked der norske myndigheter må delta og fremme norske interesser i alle ledd av prosessene. Dette for å sikre fortsatt nasjonal trygghet for viktige rammebetingelser og en stabil forsyningssikkerhet over hele landet.

  • Tempoet i regelverksutviklingen i EU og Norge er ulikt. Dette er i stadig større grad et problem, eksempelvis når det nå kommer revisjoner av ikke-implementerte forordninger og direktiver. Det gjør det vanskelig å få innsikt over konsekvenser, og det det skaper usikkerhet om viktige rammebetingelser for ny virksomhet. Prosess og behandling gjennom EØS og fra norsk side må derfor økes for å følge med på det hurtigløpet vi ser EU legger opp til.

  • Vi merker oss et ønske om i større grad å kunne regulere grensekryssende prosjekter. Dette stiller vi oss kritiske til, selv om vi kan forstå intensjonen bak dette. Statistisk overføring av økt produksjon av fornybar energi og samarbeid om satsing på havvind i felles havområder er positivt. Dette må imidlertid være basert på frivillighet og nasjonal styring innenfor egen jurisdiksjon uten absolutte krav til grensekryssende samarbeid.

  • Det er i direktivet foreslått en del endringer som virker byråkratiserende for strømnettselskaper. Det er unødvendig å legge en rapporteringsplikt om energimiksen på DSOer, som kun er en nøytral aktør tilrettelegger for kraftmarkedet.

  • Opprinnelsesgarantier er en ordning som gir produsenter av fornybar energi en ekstra inntekt basert på produktets fornybarhet. Dette er en ordning som har fungert godt, og vi presiserer at det er viktig at norske aktører får samme, positive rammebetingelser som øvrige land.

  • Det er positivt at det det ikke foreslås bindende mål for energieffektivisering på nasjonalt nivå. Det er grunner til å se på Norge som et særegent land i energieffektiviseringssammenheng. Norge har en svært høy andel av fornybar energi i den fysiske kraftflyten. Norge bør derfor primært be om en tilpasning som gjør at nasjonale mål for energieffektiviseringen setter et tak for bruk av fossil primærenergi og dermed åpne for vekst i fornybar energi.

  • I likhet med fornybardirektivet settes det ikke bindende mål på nasjonalt nivå i energieffektiviseringsdirektivet, men det settes likevel krav innenfor enkelte sektorer. Dette mener vi er uheldig. Det er bedre å sette helt overordnede mål og innføre gode incentiver for å nå de. Et eksempel på et slikt krav i direktivforslaget er at det legges opp til en årlig renovasjon av all offentlig bygningsmasse på 3 prosent. Dette vil være krevende mange steder, og vi vil presisere at bygg eid av offentlige eide selskaper må unntas fra slike krav, da de ofte opererer i konkurranseutsatte markeder.

  • Mål for energieffektivisering i Norge bør uansett være basert på energiintensitet målt i BNP, ikke absolutt reduksjon i energibruk. På den måten kan vi få en reduksjon energibruk sett i forhold til utviklingen i økonomisk vekst.

  • Det er uheldig at EU fortsatt bruker en primærenergifaktor på 2,1 for å beregne effektiviteten i produksjonen av elektrisitet. Dette slår uheldig ut for bruk av norsk vannkraft. OED må jobbe for å sette den nasjonale primærenergifaktoren på et nivå som bedre reflekterer den høye fornybarandelen i energiproduksjonen. Virkemidler for energieffektivisering må settes inn i kilden til produksjonen av elektrisitet.

  • Det kan ikke pålegges nettselskapene å kutte i energibruk for sluttbrukerne. Dette vil være en utfordring av hele vårt markedsbaserte system, hvor nettselskapene driver nøytralt, uten påvirkning på kraftmarkedet. Enova er et godt virkemiddel for å drive energieffektivisering i Norge.

  • Et strammere ETS-system er et verktøy som vil gjøre utslipp dyrere, og dermed øke etterspørselen etter fornybar energi og produkter produsert av fornybar energiproduksjon. Det er positivt. Vi må imidlertid bemerke at dette på kort sikt kan gi en høyere og mer varierende strømpris, siden CO2-prisen også har stor påvirkning på systemprisen i Norden. Tatt i betraktning at norske forbrukere bruker strøm til en rekke formål, også oppvarming vil dette kunne treffe særlig økonomisk utsatte grupper i Norge. Det er grunn til å vurdere om dette kan og bør møtes med avbøtende tiltak, for eksempel en gjennom en kompensasjonsordning