Kraftledninger03 Istock For Nett
Foto: iStock.
Høringsuttalelse fra Samfunnsbedriftene

Funksjonelt skille - 30.000 er løsningen

Energi

Stortinget har tidligere bedt om 30.000 som grense for fritak fra det funksjonelle skillet. Regjeringen ønsker seg 10.000. Samfunnsbedriftene har hele tiden ment at Stortingets vedtak bør være et minimum. Utviklingen i bransjen gjør oss enda tryggere på vårt standpunkt. 

Gjennom en rekke høringer har Samfunnsbedriftene tidligere gitt uttrykk for vårt syn på det funksjonelt skille for nettselskapene. Vi har nå hatt nye runder med medlemmene og både de og styret i Samfunnsbedriftene energi er fortsatt svært tydelige og klare i denne saken. Vi har i dag sendt inn vår høringsuttalelse til OED med en godt begrunnet argumentasjon for at grensen for fritak bør settes ved 30.000 kunder.

Samfunnsbedriftene er kritisk til Olje- og energidepartementets forslag til ny § 4-7 i energiloven. Det foreslås at selskap med færre enn 10.000 nettkunder skal få unntak fra det funksjonelle skillet. 

På et generelt grunnlag har Samfunnsbedriftene det prinsipielle standpunkt at EUs regler om selskapsmessig og funksjonelt skille bør følges. Der er det godt begrunnet at for selskap med mindre enn 100.000 kunder er slike skiller unødig byråkratiske og fordyrende for kundene, og disse selskapene er derfor normalt ikke omfattet av reglene. Nå er selskapsmessig skille vedtatt for alle og påløpte kostnader i den sammenheng, har i stor grad allerede blitt påført kundene.

I denne runden er spørsmålet hvem som skal omfattes av det funksjonelle skillet. Samfunnsbedriftene mener stortingsflertallet anmodningsvedtak fra mars 2018 er en akseptabel løsning. Grensen ble der satt ved 30.000 nettkunder.

Det har skjedd enormt mye i kraftbransjen siden Reitenrapporten fra 2014. Både når det gjelder selskapsstruktur, tekniske og markedsmessige endringer og i regelverket for nøytralitet. Og utviklingen fortsetter. De viktigste drivkrefter for endring i kraftbransjen over hele verden omtales nå som 3D utfordringen: Dekarbonisering, Digitalisering og Desentralisering.

Dette er temaer som overhodet ikke er nevnt i Reitenrapporten. Det er da et paradoks at den lovendringen som skal gjøres nå, av mange begrunnes med anbefalinger fra denne rapporten. Burde vi ikke i stedet vedta noe som imøtekommer behovet framover?  

Behovet for funksjonelt skille begrunnes ofte med fare for kryssubsidiering, mangel på nøytralitet og behov for større selskaper. Underforstått at store selskaper er mer lovlydige, er mer effektive, har bedre leveringssikkerhet, har bedre kompetanse, mer kapital og større evne til innovasjon.

Samfunnsbedriftene mener det ikke er en entydig sammenheng mellom nevnte faktorer og størrelsen på selskapene.

Vi mener det derfor kan være et alternativ å sette en grense på 30.000 for en periode på eksempelvis 5 eller 10 år. Dette etterfulgt av en vurdering av utviklingen i bransjen med hensyn til nøytralitet, effektivitetsforbedring, kompetanseutvikling, leveringssikkerhet og evt andre vesentlige forhold.

Hvis de mindre og mellomstore selskapene har en utvikling som matcher de større selskapene er det åpenbart ingen grunn til at de skal påføres ekstra kostnader ved et funksjonelt skille.

Samfunnsbedriftene mener oppsummert at grensen for unntak bør settes ved 30.000 kunder. Den foreslått grensen på 10.000 kunder, påfører kundene unødige kostnader og er altfor lav.