Stortinget For Nett
Stortingspolitikerne skal snart bestemme hvilket antall kunder som vil utgjøre terskelen for at et nettselskap må innføre funksjonelt skille. Slaget skal stå den 2. februar 2021.
Stortingsflertallet avgjør hvor terskelen går

Funksjonelt skille avgjøres 2. februar

Energi

Det ble ingen avklaring om funksjonelt skille for nettforetak etter behandling i Stortingets energi- og miljøkomité den 19. januar. Stortingsflertallet får bestemme den 2. februar. Samfunnsbedriftene har bedt om at implementeringsfrist tidligst settes til 2022.

Selv om det ikke ble noen avklaring den 19. januar, var det var veldig positivt at den største grupperingen i komiteen ønsker at selskap med færre enn 100.000 kunder skal unntas fra kravet. De har dessverre ikke flertall i plenum i denne saken, da FrP har signalisert at de støtter regjeringens forslag på 10.000 kunder. Vi ønsker derfor utsettelse til 2022, for å få tid til implementering.

Det er et annet flertall i energi- og miljøkomiteen enn i Stortingets plenum. Derfor hjelper det ikke nå at komiteens største gruppering (Ap, Sp, SV), som kalles flertallet i innstillingen fra komiteen, er av samme oppfatning som Samfunnsbedriftene.

Regjeringen vil ha laveste grense

Regjeringspartiene ønsker fortsatt en grense på 10.000 og Fremskrittspartiet foreslo i denne runden at ingen skulle få unntak. Frp har signalisert at de støtter regjeringens forslag og det er trolig det mest sannsynlige resultatet i den endelige avstemmingen i Stortinget 2. februar.

Da blir i så fall resultatet at kraftselskap med færre enn 10.000 nettkunder får fritak for det funksjonelle skillet for ledelsen i disse selskapene. Vi mener at vedtaket uansett ikke må få virkning før 1.1.2022, slik at selskapene får tid til å omorganisere seg. 

Etter mange og lange politiske og administrative runder er det fint å se at de argumenter Samfunnsbedriftene har frontet på vegne av våre medlemmer, blir hørt av komiteens flertall, både i resultat og i begrunnelse.

Nærhet og lokal kompetanse

I Komiteens innstilling har grupperingen som framstår som flertallet, gitt en usedvanlig grundig begrunnelse der de blant annet fremhever betydningen av desentral tilstedeværelse og oppbygning av kompetanse.

Samfunnsbedriftene merker seg at digitalisering og teknologiutvikling er et tema som mange politiske partier er opptatt av for tiden. Da er det både trist og vanskelig å forstå at partier som Høyre, Venstre, KrF og Fremskrittspartiet vil legge unødvendige snublesteiner i veien for teknologisk utvikling og kompetansebygging i hele landet.

Kamp om hver stemme

Som nevnt innledningsvis skal innstillingen behandles i Stortinget i begynnelsen av februar og resultatet står dessverre i fare for å snu. Men ingen sak er ferdig før siste stemme er talt og vi vil fortsette å jobbe for et høyere unntak enn 10.000 kunder.

Her håper vi spesielt at KrF vil gå i seg selv og finne tilbake til tidligere syn på saken (se side 7 i innstillingen). Nettselskapenes underliggende virksomhet er ikke særlig endret siden sist og det er vanskelig å forstå at en lovendring som tidligere er ansett som byråkratisk, uhensiktsmessig og fordyrende organisering nå er akseptabel kun fordi det har vært en regjeringsendring med kamelsluking imellomtiden. Det er lite strategisk å la norske energiselskaper, og i neste omgang kundene deres, lide av den grunn.

Lav grense blir dyrt og byråkratisk

Så forstår vi ikke FrP når de bevisst går inn i en ordning som er fordyrende og byråkratiserende uten at det er noe dokumentert behov for denne. Frp, og forsåvidt også Høyre og Venstre, har tradisjonelt markert seg som partier som ønsker minst mulig byråkrati.

Vi finner imidlertid også begrunnelsen fra Høyre, Venstre, KrF og MDG oppsiktsvekkende når de viser til at den norske nettorganiseringen er svært ulik EUs. Denne begrunnelsen er ikke riktig og det vil vi følge opp.

Vi har tidligere dokumentert  at det kun er ca 10 prosent av Europas 2500 nettselskap som har mer enn 100.000 kunder. Og det er både store og små land som har en blandet struktur. Vi er forundret over kunnskapsnivået som komiteens mindretall her legger til grunn og har sendt et brev til komiteen for å gjøre oppmerksom om dette.

Blir Norge Europas strengeste?

Dersom komiteens mindretall får sitt forslag gjennom i stortinget vil altså norske nettselskap pålegges et byråkrati som EU ikke unner sine selskap. Det kan ikke være god norsk politikk.

Og vi har fortsatt det formelle problemet at grensen egentlig er null fra nyttår som var. Det ble imidlertid avklart før jul at inntil vi får et vedtak i Stortinget på dette er det ingen grunn til å bekymre seg for de mindre selskapene. 

Stortingets vingling er krevende

Til slutt vil vi igjen nevne vår skepsis til den manglende forvaltningsskikk som preger denne saken. Selskapene har i flere år forholdt seg til et anmodningsvedtak i Stortinget hvor det ble foreslått en grense på 30.000 kunder. Granavollenerklæringen førte til spekulasjoner og forventninger om at dette ville bli endret til 10.000.

Uansett bør selskapene få tid til å organisere seg etter at vedtak er fattet. Endringer tar i praksis noen måneder, og når Stortinget nå etter hvert får fattet et vedtak, bør dette ha en virkningsdato fram i tid.