Tina Bru Foto Hans Kristian Thorbjørnsen
Olje- og energiminister Tina Bru fikk støtte av stortingsflertallet på at alle nettselskap med flere enn 10.000 kunder skal omfattes av kravet om et funksjonelt skille. (Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen)

Funksjonelt skille på nettselskap med mer enn 10.000 kunder

Energi

Føljetongen er over. Stortinget vedtok den 4. februar olje- og energiminister Tina Bru og resten av regjeringens forslag om at det kun er nettselskap med færre enn 10.000 kunder som skal få unntak for det funksjonelle skillet.

‑Samfunnsbedriftene mener det er beklagelig at grensen er satt så lavt. Vi mener fortsatt at nettselskap med under 100.000 abonnenter burde fått fritak fra kravet om funksjonelt skille slik det er i EU. Subsidiært burde man opprettholdt Stortingets tidligere vedtak om fritak for selskap med mindre enn 30.000 kunder, sier direktør for Samfunnsbedriftene Energi, Cecilie Bjelland.

-Et slikt krav kan for en rekke mindre og mellomstore nettselskap føre til mer ineffektiv drift og betydelige kostnadsøkninger, som kundene til slutt må dekke. I neste omgang kan dette presse frem unødvendige konsolideringer, og det finnes ingen gode argumenter for at Norge skal ha strengere regler enn Europa, legger hun til.

Samfunnsbedriftene gleder seg likevel over at vi har landet på fritak for en del av selskapene. Enkelte har fryktet at absolutt alle ville bli omfattet av det nye kravet. Det har vi heldigvis unngått.

Flertallet på Stortinget har i mange sammenhenger argumentert med «fare for kryssubsidiering og mangel på nøytral opptreden, kompetanse og kapital». Med dette tas det til orde for å opprette et dobbelt sett av regler for samme sak. Reglene som forbyr kryssubsidiering og diskriminering var i utgangspunktet klare og har blitt ytterligere utvidet de siste årene. Utsagnet oser i tillegg av mistillit overfor eierne av selskapene som nå rammes av unødig byråkrati. Vi har all grunn til å tro at de vil sørge for at selskapene er godt nok rustet med både kompetanse og kapital til å møte også framtidas utfordringer, på en like god måte som de har tatt oss til dagens bortimot helelektriske og digitale samfunn.

Samfunnsbedriftene oppfatter flertallets begrunnelse for kravet om det funksjonelle skillet som vikarierende argumenter for å legge til rette for sammenslåinger og oppkjøp.

Samfunnsbedriftene er på ingen måte motstander av fusjoner. I slike prosesser vil nettleie, beredskap, arbeidsplasser, bredbåndsutbygging og andre momenter bli vurdert opp mot hverandre og den antatt beste løsningen for partene vil bli resultatet.

I denne saken vil imidlertid en rekke selskap bli påført ekstra kostnader og uten at det finnes dokumenterte gevinster. Det er det noen få store selskap som tjener på. Det er mange som taper.

Umiddelbar ikrafttredelse vitner om liten respekt for selskapene som blir truffet av vedtaket

-For de berørte selskapene er det snakk om store organisatoriske endringer, det er ikke en bryter som skal av eller på. Finne de rette folkene, gjøre de gode endringene, dette krever fort noen måneder, fortsetter Bjelland.

-Det var skuffende å høre en olje- og energiminister på defensiven da hun fikk direkte spørsmål om dette og det fikk meg til å tenke, ville hun krevet umiddelbar effekt dersom det var olje- og gasselskap de diskuterte? Jeg skulle likt å sett statsråden opptre like arrogant og kreve at Equinor måtte tilpasse organisasjonen umiddelbart til Stortingets beslutning i en viktig politisk kontroversiell sak.

-Det får en jo også til å tenke – hvorfor slik hast – vi er vel alle enige om at kraftbransjens nøytralitet blir godt ivaretatt med noen måneders tilpasningstid? Med dette avslutter direktør for Samfunnsbedriftene Energi, Cecilie Bjelland denne føljetongen.