Kikk I Krystallkulen Marc Schulte Unsplash
Samfunnsbedriftene Energi kikker i krystallkulen for å se hvilke avklaringer som kan komme i statsbudsjettet 2021. (Foto: Marc Schulte/Unsplash)
Statsbudsjettet 2021:

Hva kan energibransjen forvente seg av statsbudsjettet?

Energi

Vi kikker i krystallkulen og ser på hva vi kan forvente oss av statsbudsjettet 2021 når det gjelder viktige saker som likere nettleie, skatt på kraftproduksjon, bredbånd og elavgiften.

Neste års statsbudsjett presenteres den 7. oktober. Vi har flere større saker som vi tror kan bli avklart i neste års statsbudsjett, og som vi har jobbet opp mot regjeringen og Stortinget for å få på agendaen.

Det er mange spennende saker i år, som allerede er et spesielt år med tanke på tiltak i statsbudsjettet relatert til pandemien.   

Utjevning av nettleie 

Utjevning av nettleie er en viktig sak for Samfunnsbedriftene Energi. Saken har versert i flere år mellom Stortinget og regjeringen. Olje- og energidepartementet behandler for tiden Stortingets vedtak om en utredning av modeller for utjevning av tariffer i nettet.

Vi forventer derfor at det kan komme forslag om utjevning i forbindelse med statsbudsjettet. Dette bør være mer enn et kort avsnitt, og vi håper vi får konturene av en ny og mer robust modell for likere nettleie.

I første omgang tror vi likevel det kun settes av direkte midler til utjevning av nettleien. Dette som et midlertidig tiltak til vi har fått en mer varig ordning, forhåpentligvis på utsiden av det årlige statsbudsjettet. 

Samfunnsbedriftene mener det bør innføres en solidarisk og forutsigbar ordning for større utjevning av nettleien, som ikke er gjenstand for årlige budsjettjusteringer. Fortrinnsvis finansiert gjennom en andel av elavgiften.

Hele strømnettet bør betraktes som et stort spleiselag og kostnadene bør deles tilnærmet likt. 

Beskatning av kraftproduksjon

Grunnrenteskatten har økt gradvis i løpet av den siste stortingsperioden. Samtidig har skjermingsrenten for kraftselskapene blitt lavere. Dette har gjort det vanskelig for nye prosjekter, samt for investeringer i oppgradering og opprusting av eksisterende vannkraftverk. Alt dette er nødvendig for effektivt å kunne øke kraftproduksjon med minst mulig konflikter.

En samlet kraftbransje ønsker et større skjermingsfradrag, slik at selskapene skjermes fra grunnrenteskatt før det oppstår superprofitt. Det er nødvendig for å gjøre nye investeringer lønnsomme. Vi forventer signaler om justeringer i grunnrenteskatten i statsbudsjettet.

Det kan også komme signaler om beskatning av vindkraftsektoren. Motstanden lokalt mot vindkraftutbygging gjør at regjeringen bør komme på banen med ordninger som begunstiger de lokalsamfunnene som er villige til å være vertskap for vindkraftparker.

Dette kan skje i form av en utvidelse av naturressursskatten til å gjelde for vindkraft, eller en ny arealavgift som fastsettes i konsesjonen. Uansett mener vi det må ligge mer igjen lokalt som en kompensasjon for naturinngrepene og for å gi bedre incentiver til utbygging.

Bredbånd

Vi mener det må bygges ut høykapasitets bredbånd i hele Norge innen tre år, og har bedt om en økning til 650 millioner kroner i neste års statsbudsjett, til utbygging av bredbånd i distriktene.

Det er et stort behov for å tette kapasitetsgapet mellom tettbygde strøk (98 prosent) og utenfor tettbygde strøk (59 prosent). For inneværende år ble det opprinnelig bevilget 256 millioner kroner til bredbåndsutbygging i distriktene. Dette ble økt til 406 mill kr i revidert budsjett.

Beløpet bør økes ytterligere for neste år, da behovet fortsatt er stort. Her kan regjeringen oppnå mye med en relativt begrenset innsats. Erfaringen er at tilskuddet utløser 3-4 ganger så høyt bidrag fra lokale krefter.

Elavgiften

Siden dagens regjering kom til makten har elavgiften økt betraktelig. Selv om den bare ble indeksjustert i fjor, mener vi fortsatt at den må settes kraftig ned.

Elavgiften er i praksis en skatt på et forbruk vi ønsker mer av - fornybar kraft. Hvis provenyhensyn er avgjørende  bør Stortinget heller vurdere en økning i avgifter på forurensende forbruk.

Samfunnsbedriftene mener litt av elavgiften bør brukes til utjevning av nettleien. Elavgiften er i dag på ca 20 øre pr KWh. Hvis en øremerket et beløp i området 0,5-1 øre til tariffutjevning ville svært mye være gjort. Vi har foreslått dette i tidligere høringer og vil fortsette å argumentere for dette. Og håpet er lysegrønt som lauvet, inntil høsten setter inn. Så får vi se hva budsjettet bringer i år.