Kjell Are Johansen
Kjell-Are Johansen er nyvalgt styreleder for Samfunnsbedriften Energi. (Foto: Andøy Energi).
Les vårt intervju:

Kjell-Are Johansen er ny styreleder for Samfunnsbedriftene Energi

Energi

- Det er viktig at vi er tydelige og har egne meninger, sa Kjell-Are Johansen da vi tok en prat med ham om hans nye verv. Styrelederen er til daglig administrerende direktør for Andøy Energi Nett AS.

Kjell-Are Johansen har vært sjef for kraftselskapet på Andøya siden 2011. Men han har enda lengre fartstid fra energibransjen. I 1998 ble han styreleder i selskapet som han nå leder. Det var i perioden da han også var ordfører for Andøy kommune – fra 1995 til 1999.

- Det å sitte i et aktivt styre var en fin måte å lære om bransjen på. Og det er viktig å huske på at man er der for selskapet, ikke for sin egen del som politiker, sier Johansen.

Selskapet han leder er et konsern, der moderselskapet Andøy Energi holding har to døtre. - Andøy Energi nett tar hånd om monopoldelen med nettet, og Andøy Energi tar den kommersielle delen – med produksjon, salg av strøm og håndtering av bredbånd, fortsetter han.

Fiskeoppdrett og raketter

Andøya har mistet «hjørnesteinsbedriften» Forsvaret, som før sto for en betydelig andel av strømuttaket. - Likevel vil Andøy Energi fremover trolig levere 10 prosent mer strøm per år enn det vi gjorde før, sier Johansen.

For det er stor aktivitet på Andøya. Oppdrettsselskapet Andfjord Salmon vil blant annet bygge verdens største gjennomstrømningsanlegg på land.

- For å produsere 70.000 tonn fisk må det pumpes like mye havvann inn i anlegget per sekund som det går ferskvann i Nidelva, forklarer Johansen. - Og det er vi som skal levere energien som trengs.

I tillegg vil det nyskapende oppdrettsanlegget ha ringvirkninger. Et annet anlegg som skal tørke fiskeavfall vil trenge mye energi, som Andøy Energi skal forsyne.

Også rakettoppskytningsbasen Andøya Space Center trenger strøm, om enn i en annen målestokk. - I februar 2022 skal de første satellittene skytes opp, og vi skal forsterke nettet dit, forklarer Johansen. - Det er ikke snakk om enorme energimengder, men det er bra som erstatning for Forsvaret.

Kampen mot vindmøllene

Regjeringen sa tidligere i år nei til planene om å bygge ut Andmyra vindpark på Andøya.
- Motstanderne av vindkraft blir fort hørt, påpeker Johansen. - Men mitt inntrykk er at det er mange som også ser at en slik satsing kan gi arbeidsplasser og grønnere energi.

- For Lofoten og Vesterålen ville det vært bra å få inn denne strømmen. Og jo mer energi vi produserer i Norge, desto mer kan vi eksportere og vi kan bidra til de grønne skiftet.

- Vi la jo ned en del arbeid i å planlegge nettet for vindturbinene, og det er selvfølgelig litt frustrerende når det likevel ikke blir noe av. Derfor er det viktig at kommunene heretter skal komme tidligere inn i prosessen når det gjelder konsesjoner, legger han til.

Beredskap i barske forhold

Denne delen av Norge har mye vær. Derfor har kraftselskapet lagt mye nett ned i bakken. - Vi øker beredskapen i gitte situasjoner, sier Johansen. - Enkelte operatører har vært hos oss i 35 år. De vet hva de ulike vindretningene kan bety og hva materiellet vårt tåler. Den slags lokalkjennskap er gull verdt. Og alt dette overfører de til de unge, legger han til.

Andøy Energi er med i en felles driftssentral med de andre kraftselskapene i Lofoten og Vesterålen. De har blant annet felles vakttelefon. Og erfaringene har vært gode så langt. Likevel ser Johansen helst at Statnett forsterker ut kraftnettet til Lofoten og Vesterålen, med sine rundt 60.000 innbyggere.

Innbyggerne i konsesjonsområdet er stort sett lojale mot selskapet. - Vi selger strøm til en veldig stor andel av våre nettkunder. Det er nok en fordel å være liten sånn sett, fortsetter Johansen.

- Vi er jo en viktig arbeidsgiver i vårt område. Det er nok også med på å bygge opp lojaliteten. Likevel skal vi aldri ta kundene våre for gitt, understreker han.

Lokalsamfunnets energibedrifter

- Arbeidsgiverpolitikken er veldig viktig for oss, sier Johansen når han blir spurt om hva som blir fokus fremover. - Og hele Kile-problematikken er alvorlig. Et relativt lite strømutfall kan fort gi flere millioner i kostnader. Det å være en liten kommune med mye vernet område kan by på utfordringer som man ikke tenker over ved et skrivebord i Oslo.

- Samfunnsbedriftene har blitt flinkere til å være synlig. Og det er gitt mange uttalelser til myndighetene. Det skal vi fortsette med. Vi må være på hele tiden. Det er viktig at vi er tydelige og har egne meninger.

- Vi må heller ikke være redde for å ta kontroversielle standpunkt, for eksempel om fusjoner. For disse debattene kommer. Dette er debatter vi må ta for at energibedriftene våre skal kunne fortsette å elektrifisere Norge og fremme det grønne skiftet, avslutter han.