Cecilie Bjelland Foto JJ For Nett
Cecilie Bjelland er direktør for Samfunnsbedriftene Energi. (Foto: Jill Johannessen)

Kraftbransjen er ikke – og kan ikke være NAV

Energi

Den 15. november startet med litt av en brannfakkel i NRK nyhetsmorgen. NAV-direktør Hans Christian Holte er bekymret for strømkunder med betalingsproblemer.

Holte inviterer derfor til dialog med bransjen da han ønsker at «det alltid avtales nedbetalingsordninger med kunde der det er behov for dette». Kunden må bare ta kontakt med sitt lokale kraftselskap – så blir det ordnet. I innslaget høres det ut som kraftbransjens representanter synes dette er en god ide.

Vi må ta høyde for at innlegget med Holte og bransjeorganisasjonene kanskje er klippet for stramt. Eller de kan være preget av en tid der få trives i rollen som «strømprofitører» og nødig vil fremstå som harde og urimelige. Eller kanskje de rett og slett har et annet syn enn Samfunnsbedriftene i denne saken. For vi synes ikke «automatisk rett på nedbetalingsordninger» er en god ide. Fordi kraftbransjen ikke er rigget som en bank – og ikke har verktøyene til å kunne ta over NAVs ansvarsområde.

Dialog og samarbeid for kundenes beste er likevel bra! Derfor har vi selvsagt takket ja til NAV direktørens muntlige invitasjon. Men sammen med vår aksept har vi også sendt noen betraktninger og nyanser som begrunner hvorfor dette er et kontroversielt utspill. Vi skriver:

  • Vi kan umiddelbart bekrefte at våre medlemmer er opptatt av å tilrettelegge for smidige og gode løsninger ved midlertidige og uforutsette betalingsproblemer hos sine kunder. Det er da også lang praksis der selskapene selv, eller deres samarbeidsparter på innfordring går i dialog med kunder for å få til løsninger. Koronasituasjonen er et godt eksempel på dette – her var det flere selskap som gikk inn i dialog og løste saker for kunder som hadde fått en vanskelig situasjon med bortfall av inntekter før støttetiltak var igangsatt - samtidig som bedrifter og aktiviteter fortsatt måtte ha tilgang til strøm.

  • Det er likevel ikke slik at våre medlemmer er rigget for generelt å kunne overta NAV sin oppgave med å bistå mennesker med betalingsutfordringer for basistjenester. Selskapene mangler de verktøyene som NAV har – eksempelvis med å få innsikt i årsaksforhold og privatøkonomi til den enkelte kunde. Høy strømpris gir heller ikke økt inntekt for nettselskapene da nettleien settes etter andre kriterier. Disse virksomhetene er derfor heller ikke administrativt eller økonomisk rigget til å ta særlig stort arbeid eller risiko for betalingsmislighold. 

Vi anser det derfor som uheldig om den enkelte kunde får inntrykk av at økt strømregning gir generell adgang til forhandlinger på selskapene regning og risiko. Det ville i så tilfelle også være ganske spesielt for strøm da vi ikke er kjent med at en slik forventning kommer opp med andre betalingsutfordringer, eksempelvis når rentene på boliglån øker mer enn forventet eller renovasjonsgebyr øker langt mer enn prisstigningen.

Men jeg skal presisere at selskapene tar dette på alvor og er opptatt av en god kundedialog med bruk av de verktøyene som er naturlige. Eksempler på dette er gode råd om strømsparing, henvise til ekstraordinær bostøtteordning rettet mot strømkunder eller annen bistand fra NAV. Her har vi opplagt en fordel om vi også har tettere dialog med NAV om informasjonsdeling. 

Med denne presiseringen håper vi i Samfunnsbedriftene at bildet er noe mer nyansert. Samtidig som vi mener at staten også bærer et særlig ansvar i en tid der rekordhøye avgifter på høy strømpris går rett i statskassen samtidig som ENOVA ikke utnytter sitt handlingsrom for å tilrettelegge for strømsparing. Vi ser fram til å fortsette dialogen – i det som må være et felles anliggende – å ta vare på kunder i en vanskelig situasjon.

Denne kronikken har også vært på trykk i Europower (betalingsmur)