Distriktsfamilie Foto Alexander Dummer Unsplash For Nett (2)
Befolkningen i distriktene får en ekstra trygghet når strømselskapet har en sterk lokal tilknytning. (Illustrasjonsbilde, foto: Alexander Dummer / Unsplash)

Lokale strømnett rir av stormene

Energi

Den siste tidens stormer i Sør-Norge har synliggjort hvor viktige lokale nettselskap er for beredskapen. Stikkord er lokalkunnskap og fokus på hver enkelt kunde.

Fjellområdene som ble hardest rammet av uværet 19.-20. november forsynes av mindre og mellomstore nettselskap. Det som først så ut til å bli en vanlig helg ble raskt en prøvelse for befolkningen i indre deler av Sør-Norge og ansatte i lokale energibedrifter.

Vinden tok seg opp fredag ettermiddag den 19. november, og kom etter hvert opp i orkan styrke i kastene. Verst var det i de indre deler av Agder, Telemark, Viken og Innlandet. Allerede kl. 12 var 1500 kunder uten strøm i området til Hallingdal Kraftnett.

Beredskapsleder Audun Grynning sa til NRK at trærne knakk som fyrstikker, og at det knaket i skogen rundt montørene i felt. Dette viser hvilken risiko enkelte ansatte i nettselskap tar. Men det forteller også noe om beredskap. Energimontørene er alltid raskt ute, og særlig i det dårligste været må de være parate til å sikre lys og varme i folks stuer. 

Trefall over strømlinjene

Tinn var en annen kommune som fikk kjørt seg i stormen. Det var store ødeleggelser i Rjukan, hvor blant annet taket på Atråhallen ble skrellet av. For det lokale nettselskapet Stannum ble det store skader på strømmaster og fiberkabler (krever innlogging).

I enkelte områder måtte nettselskapet drive med feilretting i fire døgn. Og det var ingen lett jobb. I Luråsbygda og Tessungdalen lå trær og kabler hulter til bulter mange dager etter uværet. Nettselskapet måtte samarbeide med lokale entreprenører for å få ryddet trær så det var mulig å komme til strømnettet.

For de ansatte i Sør-Aurdal Energi var situasjonen like alvorlig på fredagen og de påfølgende dagene. Stormen felte tusenvis av mål med skog, mye over kraftlinjer. Dette er krevende for montørene, som må finne anlegg under trærne. Det er derfor en stor og kontinuerlig vurdering av sikkerhet som ligger til grunn for alt arbeid som gjøres.

Selv om de fleste og tettest befolkede områdene – som Bagn – raskt fikk strømmen tilbake, var det områder som var spesielt krevende. Dette gjaldt for eksempel Hedalen, hvor nettselskapet måtte jobbe intenst i mer enn en uke sammen med lokale entreprenører og frivillige for å få strømmen tilbake til de siste kundene.

Og jobben var ikke over med det. En slik storm skaper også mye etterarbeid. Det må lages varige løsninger av grepene som ble tatt for å sikre at strømmen kunne komme tilbake. Strømnettet må hele tiden sikres for å tåle prøvelsene som garantert kommer.

Lokal beredskap gir trygghet

Det er lett å ta for gitt at strømmen er på, selv i et land med mye vær og vind, krevende fjellsider, vidder, fjorder og skog. Men det er tidvis svært krevende å holde strømnettet oppe og ved like. Mange lokale nettselskaper har få kunder, men med store områder som de skal dekke.

De ansatte står derfor på døgnet rundt for å gjenopprette strømforsyning. De drar ut i allslags vær og i områder hvor det er sikkerhetsutfordringer. Det store fokuset på sikkerhet gjør at de ansatte kan løse oppgavene på en trygg måte, men det kan noen ganger ta litt tid.

Uvær og storm kommer rett som det er. Og regelverket gjør at det lønner seg for nettselskapene å først rette opp feil der det bor flest folk. Det er naturlig, men det viser også verdien av et lokalt nettselskap.

De store nettselskapene har lang vei fra de største byene til de minste bygdene. Ved strømbrudd er det byene som får opp strømmen først. Derfor vil selskapets lokale tilknytning gi strømkundene i distriktene en ekstra trygghet.