Vinternett-trafo.JPG
LIK NETTLEIE: – Regjeringen må sikre likere fordeling av nettkostnadene, skriver Cecilie Bjelland i denne kronikken. (Foto: Asle Strand)
Samfunnsbedriftene vil ha lik nettleie:

Nå må nettleien bli solidarisk!

Energi

Det er urettferdig at kunder i områder med krevende geografi og få innbyggere skal få en langt høyere nettleie enn resten av befolkningen. Regjeringen må nå slå et reelt slag for distriktene og sikre likere fordeling av nettkostnadene.

Innbyggerne som har høy nettleie, bor ofte i områder der det produseres mye vannkraft. De må derfor også betale for mer av strømnettet som transporterer kraften til områder med større befolkning. Resultatet er at innbyggerne i mange kraftproduserende områder sitter igjen med en nettleie som er opptil dobbelt så høy som andre deler av landet.

Geografi avgjørende 

Nettselskapene er monopoler, og inntekten er regulert av myndighetene. Nivået på inntektene som selskapene kan kreve inn er avhengig av hvor effektivt de driver. Det er et prinsipp vi støtter. Men det viser seg at blant selskaper med høy nettleie er det mange som har effektiv drift. Det er dermed geografi som er mest avgjørende for nettleien, et forhold verken selskapet eller kundene kan styre.

Samfunnsbedriftene Energi representerer energiselskaper over hele landet. Vi har jobbet lenge med å endre reglene for nettleie, slik at kostnadene blir likere for alle strømnettkunder i landet. I fjor ble det gjennomslag for en slik utjevningsordning, med en tildeling av 20 millioner kroner i årets statsbudsjett til kunder i områder med høy nettleie.

Utjevning skal skje gjennom en årlig budsjettpost med midler til direkte reduksjon i nettleien. Dette går til de kundene som er hardest rammet av at de bor i områder med krevende geografiske forutsetninger og derfor høye kostnader til overføring av strøm. Selv om hver krone teller, og dette er en god start, er det en lang vei å gå før vi får en tilstrekkelig god utjevningsordning.

Behovet større enn antatt

Etter flere år med en reell utfasing av utjevningsstøtten ba Stortinget i 2018 regjeringen fremme et forslag for å jevne ut nettleien. En utjevning over statsbudsjettet på 20 millioner kroner var regjeringens svar på dette. På det meste har denne utjevningsordningen vært på 120 millioner kroner, så behovet er langt større enn det som ble vedtatt. Samfunnsbedriftene mener regjeringen burde svart på Stortingets anmodning med kraftigere lut.

En utjevningsordning må være robust og stå seg over tid. Regjeringen bør derfor legge opp til en mer stabil, forutsigbar og brukerfinansiert ordning, i stedet for poster som justeres årlig over statsbudsjettet. Dette kan for eksempel innebære at en andel av elavgiften brukes til reduksjon av nettleien i relevante områder.

Elavgiften er en avgift alle betaler, og som ikke er øremerket. Avgiften for 2021 er 16,69 øre per kWh forbruk, og en andel av dette kan brukes til å ta ned nettleien der den er høyest. Beløpet går rett til kunden, og ikke til nettselskapet.

Selskapene får dermed de samme høye kravene til effektiv drift som i dag. Om man setter av 3 prosent av innkrevd avgift, vil det gi rundt 340 millioner kroner i året til utjevning. Dette vil være en effektiv, rettferdig og god ordning for hele landets befolkning.