Franz Wender Rom2ebgcava Unsplash
ELEKTRISK: Tre elektriske ferger mellom Horten og Moss reduserer klimagassutslippet på strekningen med 75 prosent. Slike prosjekter over hele landet vil kreve nettutvikling, og det er urimelig at brorparten av kostnaden pålegges Distrikt-Norge, skriver Asle Strand i denne kronikken. Foto: Franz Wender/Unsplash
Distrikts-Norge fortjener endring:

Nettleien må utjevnes mye mer enn i dag

Energi

Den fornybare energien i Norge blir produsert i distriktene. Likevel betaler innbyggere og næringsliv i mange norske distriktskommuner mye høyere nettleie enn i byene. Nå er det på tide at det blir gjort noe med den forskjellen.

Den samme geografien som gjør fornybar energiproduksjon mulig, fører også til høyere kostnader for bygging og vedlikehold av lokalt nett i mange distriktskommuner. Men alle må være med på det store spleiselaget som heter sentralnett. Dette er det primært kraftprodusenter og kundene i byene som nyter godt av. Verdien av den fornybare energien fordeles, men utgiftene ved nettutvikling pålegges i urimelig stor grad de som bor i kommuner og regioner der kraften produseres.

Vi har fortsatt mye elektrifisering foran oss. Det skal etablerers mange flere ladestasjoner, det skal legges til rette for flere elektriske ferger og fossilfri produksjon for etablert industri og ny industri, for å nå målet om et mer klimavennlig samfunn.

Store deler av denne elektrifiseringen gjennomføres i praksis i Distrikts-Norge, og er en av hovedårsakene til at man bør gjennomføre en reell utjevning av nettleien i Norge. Det kan ikke være slik at landets ønske om elektrifisering – uttrykt gjennom et behov for å redusere verdens klimaavtrykk – i urimelig grad skal bæres av landets nettkunder i Distrikts-Norge, der hvor mange av investeringene kommer. Dette må gjennomføres i form av et spleiselag, og en utjevning av nettleien er nettopp uttrykk for dette – et spleiselag.

Regjeringen vil utjevne

Dagens regjering har i Hurdalsplattformen vært tydelige på at den ønsker en likere nettleie. Graden av utjevning er ikke spesifisert, men gjennom tydelige utsagn forventer vi en regjering som ønsker stor utjevning, om ikke nødvendigvis lik nettleie for alle.

Samfunnsbedriftene støtter målet, og har nylig fått Vista Analyse til å lage en rapport som vurderer ulike modeller i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Vista Analyse viser i sin rapport at det er et godt faglig grunnlag for en utjevning av nettleien. De foreslår her at utjevningen skal skje gjennom kundefinansiert tilskudd over statsbudsjettet, og ved en overslagsbevilgning. Det bidrar til en ordning som står seg over tid, bidrar til større omfordeling, samt er enkel å gjennomføre.

Samfunnsbedriftene har lenge argumentert for utjevning av nettleien. Vi har hørt en rekke argumenter mot en slik endring. Etter vår oppfatning av varierende kvalitet. En gjenganger er at vi trenger større og mer effektive selskap, og at likere nettleie vil redusere fusjonsbehovet. Likeledes at likere nettleie vil redusere effektivitetspresset.

De som hevder dette, ser tilsynelatende helt bort fra at det finnes en del store bynære selskaper med måtelig effektivitet, men med lav nettleie på grunn av stor kundetetthet. Tilsvarende finnes det en rekke mindre, men svært effektive nettselskaper med høy nettleie. Bildet er således langt fra entydig.

Og det er et udiskutabelt faktum at inntektsreguleringen kun premierer effektivitet, ikke nivået på nettleien. Effektivitetsmål er derfor allerede godt ivaretatt i dagens finansieringsmodell for nettselskap.

Endre nettleiemodellen

Samfunnsbedriftene mener tiden er inne for å endre modellen for nettleie, og etablere en forutsigbar mekanisme som bidrar til systematisk utjevning av nettleien. Vi foreslår en utvidet versjon av dagens utjevningsordning. Ved å fast reservere en liten andel av elavgiften til utjevning, vil selskapene og kundene få en etterlengtet forutsigbarhet.

Eksempelvis kan vi gjennom å sette av 3 prosent av elavgiften til formålet få ca. 300 millioner til utjevning. Forutsatt normale kostnader til tap i nettet, vil ingen kunder da betale mer enn ca. 35 øre pr kWh. Til sammenligning viste statistikk fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) nylig en gjennomsnittspris på ca. 30 øre. Eksisterende kunder med lavere nettleie vil betale det samme som før.

Samfunnsbedriftene Energi har nettopp overrakt Vista Analyses rapport til OED som uttrykte at dette var nyttig for det videre arbeidet for å lage en god modell for likere nettleie. Det er i tillegg grunn til å forvente positive endringer når vi vet at regjeringens samarbeidspartner SV tidligere har vært tydelige på at de ønsker utjevning.

Samfunnsbedriftene Energi ser frem til at partiene kan samle seg på Stortinget og sikre en robust og reell utjevning av nettleien i Norge.

(Dette innlegget er tidligere publisert i Europower.)