Anniken Huitfeldt Foto Bernt Sønvisen
Leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité Anniken Huitfeldt var blant deltagerne på det digitale møtet som Samfunnsbedriftene Energi og Energi Norge avholdt med komitéen den 7. april 2021. (Foto: Bernt Sønvisen)

Samfunnsbedriftene Energi og Energi Norge tok opp involvering i EØS-saker med Stortinget

Energi

Under møtet den 7. april fikk bransjeorganisasjonene god dialog med Stortingets utenriks- og forsvarskomité om involvering og medvirkning i EØS-saker i energirelaterte spørsmål.

Det digitale møtet ble avholdt med komiteleder Anniken Huitfeldt, nestleder Christian Tybring-Gjedde, komiteens medlemmer Morten Wold, Ingjerd Schou, Trine Skei Grande og Geir Sigbjørn Toskedal, samt leder av Stortingets parlamentarikerdelegasjon til EFTA og EØS, Svein Roald Hansen.

Tre store utfordringer ble løftet fram i møtet. Det første er tid. Det tar for lang tid å innlemme og gjennomføre EØS-regelverk i Norge. Tredje energimarkedspakke ble trukket fram som et eksempel, der det tok ti år fra pakken ble vedtatt i EU til den ble gjennomført i norsk rett.

Organisasjonene etterspurte derfor sentralt koordinerte og standardiserte prosesser i arbeidet som kommer med EUs "Fit-for-55-pakke" og annen viktig regelverksutforming.

Ønsker mer åpenhet

Den andre utfordringen er åpenhet. Samfunnsbedriftene og Energi Norge ytret ønske om en konstruktiv medvirkningsprosess med tidlig og jevnlig kontakt, både formell og uformell, i form av dialogmøter for å informere hverandre.

Utkastet til EU-regelverk for bærekraftig finans høsten 2020, også kalt taksonomi, hadde egne vilkår for vannkraft, som var uheldige. Dette kunne vært fanget opp raskere med mer informasjon om de prosessene som foregikk i EUs institusjoner på et tidligere tidspunkt.

- Departementene har ulik praksis og hyppighet for involvering og innspill gjennom sine EØS-kontaktfora for næringsliv og interessenter, sa Toini Løvseth, direktør for marked, elektrifisering og kunder i Energi Norge. - Vi etterspør derfor et system for mer enhetlige prosesser på tvers av departementene, med noen minstekrav til frekvens for slike dialogmøter.

Involvering må skje før

Det tredje utfordringen som må løses er involvering. Organisasjonene fremhevet at dialog og tidlig involvering gjør norske myndigheter og næringsliv sterkere sammen. Begge har relevante påvirkningskanaler i Brussel, men sjansen for gjennomslag for norske synspunkter øker hvis samme budskap fremmes både av myndighetene og norsk næringsliv i ulike europeiske fora.

Dette forutsetter en gjensidig åpenhet og formelle prosesser med milepæler og gode høringsnotater der den norske konteksten kan belyses.

- Vi ønsker at departementene trekker fram eksempler på beste praksis fra tidligere prosesser der Norge har fått gjennomslag, og bruke disse som mal, sa Cecilie Bjelland, direktør i Samfunnsbedriftene Energi. - På den måten kan myndighetene og organisasjonene spille hverandre gode i det europeiske påvirkningsarbeidet.

Faktabasert debatt

Det er svært positivt at komiteens medlemmer mener denne saken er såpass viktig at de ville møte oss, selv om det er en noe uvanlig møteform for komiteen. Det er ingen tvil om det er behov for åpenhet i EØS-prosessen slik at vi får gode løsninger for Norge.

Her kan også kraftnæringen bidra med sin kompetanse og sitt nettverk i Brussel, for å belyse EØS-saker med fakta. På den måten kan vi få faktabaserte debatter om de energipolitiske sakene som kommer opp.

EU og EØS-saker er betente i Norge, og det er ofte vanskelig å flagge synspunkter tidlig. Det er viktig at dette ikke fører til en mangel på belysning av problemstillingene. Kraftbransjen må også ta et ansvar for at det blir løftet fram debatter som synliggjør nytten av EØS-tilknytningen, slik at det ikke blir et ensidig negativt fokus.

På den måten kan vi være en støttespiller for Stortinget og myndighetsorganer, med vår erfaring og kunnskap fra den europeiske energibransjen.