Jonas Gahr Støre Foto Arbeiderpartiet For Nett
Den påtroppende regjeringen vil ledes av Jonas Gahr Støre. (Foto: Arbeiderpartiet)

Statsbudsjettet 2022 – hva kan energibransjen vente seg?

Energi

Det er ingen store overraskelser i statsbudsjettet for 2022 som den nå avgåtte Solberg-regjeringen la frem 12. oktober.

I sitt siste statsråd la regjeringen Solberg den 12. oktober fram forslag til statsbudsjett for 2022. Det eneste vi kan være helt sikre på med dette budsjettet er at det blir endringer, større endringer enn det som kommer i et «normalår».

Allerede dagen etter fremleggelsen forventes det at vi vet mer - når den nye regjeringserklæringen annonseres onsdag 13. oktober. I etterkant kan vi også forvente tilleggsproposisjoner som justerer den kursen avtroppende regjering har valgt på flere sentrale punkter.  

Dagens oppsummering må derfor anses som en løypemelding og et utgangspunkt for Samfunnsbedriftene Energis videre arbeid opp mot storting og regjering i ukene som kommer.  

Oppsummert foreslår regjeringen å:

  • Redusere elavgiften med 1,5 øre/kWh, etter at den først prisjusteres opp. Uendret redusert sats. 
  • Innføre en produksjonsavgift på vindkraft på 1 øre/kWh
  • Grunnrenteskattesatsen endres fra 37 prosent til 47,4 prosent. Dette er en teknisk oppjustering som følge av overgang til kontantstrømskatt. Dagens effektive marginalskatt på 59 prosent videreføres i praksis.
  • Bevilge 204,6 millioner kroner til bredbåndsutbygging. 
  • Bevilge betydelige summer for å følge opp regjeringens hydrogenstrategi. 
  • Øke NVEs budsjett med 25 millioner totalt. Dette er en forsiktig styrking, men kunne vært større da det er stor behov for økt tempo i saksbehandling framover, samt at NVE skal legge ned et stort arbeid innen digitalisering og bistå strømnettutvalget framover.  
  • Øke CO2 avgifter. Det er positivt at regjeringen fremmer fornybar energi med å øke avgiften på det man vil ha mindre av.

Mer om enkelte saker:  

Elavgiften må reduseres ytterligere 

Det foreslås at elavgiften reduseres med 1,5 ø/kWh. Dette er et lite skritt på veien for å hjelpe strømkunder til å velge klimavennlig kraft. Det er et viktig prinsipp at vi skattlegger det vi vil ha mindre av, ikke det vi vil ha mer av. Fornybar kraft er etterspurt i økende grad og det er viktig at avgifter ikke virker mot sin hensikt.  

Nivået på avgiften er likevel historisk høy. I 2014 var nivået på avgiften 12,39 ø/kWh, mens den i år er på 16,69 ø/kWh, pluss MVA. Det er derfor et stort potensial for å redusere denne satsen ytterligere. Tar man høyde for prisstigningen, er den reelle nedgangen i elavgift på 1,28 ø/kWh.  

Utjevningsordningen for nettleie 

Utjevningsordningen for nettleie har tidligere vært et større beløp, som regjeringen etter hvert fjernet. I fjor kom det tilbake i statsbudsjettet og for neste år foreslås det samme beløp, på 20 millioner kroner. Midlene går direkte over statsbudsjettet med en årlig budsjettpost, som gir en direkte reduksjon i nettleien til kunder i områder med krevende geografiske forutsetninger og derfor høye kostnader til overføring av strøm. Summen på 20 millioner er for lav til å virke utjevnende for det store flertallet av strømkunder. Samfunnsbedriftene mener derfor en utjevningsordning må økes opp til minst 300-500 millioner kroner for å utjevne nettleien for kunder med høy nettleie i dag.  

Samfunnsbedriftene mener derfor at en ny regjering bør innføre en utjevningsordning med et helt annet omfang. En slik ordning må være en stabil og forutsigbar brukerfinansiert ordning, i stedet for årlige budsjettposter. En ordning med en andel av elavgiften til utjevning av nettleie kan for eksempel fungere på den måten.  

Produksjonsavgift på vindkraft 

Regjeringen foreslår en produksjonsbasert avgift for vindkraft på 1 øre/kWh. Dette er et skritt i retning av å skape velvilje for vindkraft, men regjeringen vil fortsatt ikke lytte til Kommune-Norge og næringens beste løsningsalternativ. 

Regjeringen har delvis lyttet til en unison kraftbransje og innfører nå en avgift på produsert volum vindkraft, og ikke installert effekt.  Det er bra, men her er det bare lyttet med et halvt øre når regjeringen fortsetter med en grunnleggende feil form på innretningen av avgiften. Det er oppsiktsvekkende at regjeringen fortsetter å neglisjere meningen til et samlet aktørbilde innen vindkraft.  

Kommune-Norge og en samlet kraftnæring har pekt på kombinasjonen av naturressursskatt og en miljøavgift som riktig innretning for et nytt avgiftsregime for vind. Dette fordi det lokalt må kompenseres for naturinngrep som gir fordeler for hele energinasjonen. Samlet vil dette både kunne gi rimelig kompensasjon for berørte kommuner, samtidig som det gir et forutsigbart og kjent rammeverk for aktørene. Vi setter nå vår lit til at en ny regjering vil se på urimeligheten og rette opp dette før budsjettet vedtas. 

Bredbånd

Det foreslås bevilget 204,6 millioner kroner til bredbåndsutbygging. I tillegg foreslås det 10 millioner kroner for funksjonell internettilgang til alle og 25 millioner kroner for å styrke den digitale grunnmuren i Troms. Dette er langt unna de 1 milliard kronene årlig som Samfunnsbedriftene og 17 andre organisasjoner har bedt om tidligere.  

Hydrogen

Forslag om å bevilge 100 millioner kroner for å følge opp regjeringens hydrogenstrategi. I tillegg opprettes et eget senter for forskning på hydrogen og ammoniakk som får en årlig bevilgning på 30 millioner kroner i åtte år. Dette er positivt, men samtidig tar hydrogen som energibærer mye fokus, og man kan spørre seg denne satsningen tar fokus vekk fra andre energibærere 

NVE

Øke NVEs budsjett med 25 millioner totalt. Dette er en forsiktig styrking, men kunne vært større da det er stor behov for økt tempo i saksbehandling framover, samt at NVE skal legge ned et stort arbeid innen digitalisering og bistå strømnettutvalget framover.