Familie Foto Surface Unsplash For Nett
Regjeringens midlertidige strømstøtteordning skal hjelpe kunder som er utsatt for ekstraordinært høye strømpriser. (Foto: Surface / Unsplash)
Sikring mot ekstraordinære strømpriser

Strømstøtteordningen - status medio januar

Energi

Strømstøtteordningen er nå praktisert for desember, med blandet mottakelse. Og ordningen er allerede kraftig forbedret.

Sikringsordningen rettet mot husholdninger ble vedtatt rett før jul. Staten skulle da dekke 55 prosent av ekstraordinært høye strømpriser. Etter mye misnøye, som følge av at den reelle støtten kun utgjorde ca 20-25 prosent av totalkostnaden i desember, ble støttesatsen justert opp til 80 prosent med virkning fra januar.

I desember var det ca 1,9 millioner husholdninger som fikk støtte. Strømprisen var i utgangspunktet ca 177 øre pr kWh. Støtten til fradrag var ca 73 øre. I tillegg måtte kundene betale nettleie og elavgift, sistnevnte redusert med 10 øre i vinter. Alt i alt en rekorddyr måned, selv med støtte.

Selv om satsen er økt, er det fortsatt heftig diskusjon om ordningen. En rekke partier ønsker et lavere innslagspunkt. Flere vil også ha en maksimalpris.

Slik den er nå ivaretar sikringsordningen brorparten av de målene Samfunnsbedriftene tidligere har argumentert for, og vi ser positivt på ordningen. 

Ordningen er til en viss grad målrettet og bør ivareta alle ønsker om å motivere til fortsatt strømsparing. Forslaget er utformet slik at de aller fleste kundene fortsatt  må dekke det  meste av regningen selv. Men støtten blir relativt større med stigende strømpris. 

Husholdningene må få trygghet

Samfunnsbedriftene mener det aller viktigste er at husholdningene har trygghet for at staten stiller opp når vi er i en helt ekstraordinær situasjon. Og i særdeleshet hvis priser blir liggende ekstremt høyt over tid. Vi mener derfor det viktigere å ha fått på plass en brukbar ordning, heller enn at det kommer en perfekt ordning til våren.

Samfunnsbedriftene vil samtidig argumentere  for at dette ikke bare bør være en kortsiktig ordning - norske husholdninger fortjener også en langsiktig sikringsordning i et uoversiktlig energilandskap. Men detaljene i den langsiktige ordningen har ingen hast. Erfaringen i vinter bør ligge til grunn i det videre arbeidet med framtidens ordning.

Like viktig som en god støtteordning er et kraftsystem som gir god flyt og akseptable priser i hele Norge. Diskusjonene rundt innenlands flaskehalser i nettet, samt linjer og kabler mot utlandet har vi nok derfor bare sett starten på. Dagens løsninger er ikke gode nok og Samfunnsbedriftene vil fortsette å engasjere seg i problemstillingen. 

Utfordringer

Det er fortsatt enkelte grupper som ikke har fått en avklaring på hvordan ordningen skal gjennomføres for dem. Det gjelder fellesmålte anlegg, inkludert fjernvarmekunder. I tillegg er det uklart hvordan landbruk skal håndteres i praksis. 

Faktureringen av gjennomfakturerte strømkundene gikk relativt problemfritt i desember. Men håndtering av kunder med separate fakturaer for strøm og nett har bydd på utfordringer. I mange tilfeller har det endt med en negativ nettleiefaktura, fordi strømstøtten utgjør mer enn nettleien.

Nettselskapet har normalt ikke kontonummer til kunden og tilgodebeløpet vil vanligvis bli overført til neste faktura. Det er fullt mulig for kunden å sende inn kontonummer for å få pengene utbetalt, men dette krever mye manuelt arbeid. Partenes rettigheter her blir fortsatt diskutert.

Ved gjennomfakturering oppstår det i mange tilfeller nå et tilgodehavende mellom nett og kraftomsetter som har motsatt fortegn av hva vi har hatt tidligere. Datasystemene er ikke programmert for dette og det gjenstår å finne en god løsning på dette. Dette er et stort problem for enkelte selskap, men kunden merker ikke noe til dette problemet.

Strømprisene og støtteordningen har ført til en voldsom oppmerksomhet mot kraftbransjen, på alle nivåer. Våre medlemmer kan berette om en kraftig økning i antall henvendelser. Så langt har det vært utfordrende, men håndterbart. 

Det er en rekke aktører som jobber intenst med utfordringene som er nevnt, og en rekke andre spørsmål. Viljen til å stå på er stor, som vanlig i bransjen. Enten det er ekstremvær eller andre utfordringer.

Hovedpunktene i sikringsordningen:

  • Sikringsordningen gjelder for husholdninger.
  • Ordningen gjelder for strømforbruk i perioden desember - mars.
  • Staten skal fra januar ta 80 prosent av regninga for det overskytende når kilowattprisen overstiger 70 øre, med utgangspunkt i gjennomsnittlig spotpris (uveid områdepris) for måneden. Staten dekker også mva for overskytende pris.
  • Ordningen har et tak på 5000 kWh pr. måned.
  • Ordningen administreres av nettselskapene og støtten trekkes fra i den fakturaen som sendes kunden. Selskapene får refundert tilsvarende beløp fra staten.
  • Fjernvarmekunder skal i praksis få tilsvarende ordning. Kundene vil i støtteperioden kun bli fakturert den prisen strømkundene får som nettokostnad.
  • Ordningen for borettslag, sameier og aksjeleiligheter med fellesmålt strøm skal etableres raskest mulig, innen utgangen av januar for borettslag og i løpet av første kvartal for øvrige leiligheter.
  • Husholdninger skal dermed få kompensert for fellesmålt strøm i desember, januar, februar og mars i løpet av første kvartal 2022.
  • Boliger i blandet kundeforhold privat/næring, eksempelvis landbruk, skal få kompensasjon, detaljene er fortsatt ikke klare
  • Reguleringsmyndigheten for energi (RME) vil ved månedens slutt publisere priser til bruk for nettselskapene.

Myndighetene publiserer løpende offisiell info på RMEs hjemmesider.

Sikringsordningen er anslått å støtte husholdningene med ca 8,9milliarder kroner. I tillegg kommer de andre tiltakene i «strømavtalen», slik at støtten fra staten i sum trolig vil ligge på ca 14 milliarder kroner.

Ta kontakt hvis dere har spørsmål eller innspill til punkter i ordningen som må avklares.

Vi vil også arrangere et webinar i slutten av januar.