Ursula Van Der Leyen Foto Claudio Centonze For Nett
Europakommisjonens president Ursula van der Leyen sitter med det øverste ansvaret for EUs klimasatsing, som «taksonomien» utgjør en del av. (Foto: Claudio Centonze / Europakommisjonen)
EUs «taksonomi» definerer bærekraftig aktivitet

Vannkraft har fortsatt strengere regler enn vindkraft

Energi

EUs nye regelverk for grønne investeringer gir vannkraft noe strengere regler enn annen fornybar kraftproduksjon. Dette ble klart etter at EU-kommisjonen vedtok deler av regelverket i april.


EUs k
lassifiseringssystem «taksonomi» skal gi investorer et verktøy for å se hvilke produkter som er fornybare og har liten påvirkning på miljøet. Kraftproduksjon er også omfattet, og EU-kommisjonen har fått et mandat til å beslutte tekniske screeningkriterier for hva som kan klassifiseres som grønt. I desember sendte EU-Kommisjonen disse kriteriene på høring, og her kom det fram at vannkraft skal behandles annerledes enn annen fornybar kraftproduksjon, som vind og sol. Dette ble møtt med stor skepsis i Norge, siden vi har et særegent kraftsystem, som i stor grad er basert på vannkraft. 

Les mer om taksonomi på EU-kommisjonens sider her 

Se de tekniske kriteriene 

I høringen av regelverket ba norske myndigheter i og Samfunnsbedriftene sammen med næringen om at denne forskjellsbehandlingen ble fjernet. Dette ble vi fra norsk side delvis hørt på. Det endelige regelverket ble publisert i april, og der ble det gjort unntak fra livsløpsanalyse for CO2-utslipp av enkelte vannkraftverk, blant annet elvekraft uten magasiner og enkelte store anlegg med magasiner. Samtidig ble det i den delen av regelverket som omfatter påvirkning på biodiversitet satt inn henvisninger til vanndirektivet, som norske aktører allerede er underlagt. 

Flere krav til rapportering 

Vedtaket betyr at norske vannkraftverk vil bli møtt med noe mer rapporteringskrav for å bevise lave CO2-utslipp og liten skade på miljøet. Uten å møte kravene vil ikke kriteriene oppnås for å få beste rating-status fra EU, noe som vil påvirke finansaktørenes oppfatning av hvor de vil investere og til hvilke vilkår. Dette vil gjelde alle typer investeringer, nye anlegg, opprusting og utvidelse. 

Norske vannkraftverk er fortsatt regnet som fornybare. Det viser likevel at EU har en litt annen oppfatning enn hva som er vanlig i Norge. Her er vannkraft ansett som et fornybart og miljøvennlig produkt. Men prosjekter andre steder gir til dels store inngrep og utslipp. Det er grunnen til at de ekstra rapporteringskravene er innført, så formbarheten må bevises. Samtidig slipper vindkraft og annen fornybar kraftproduksjon disse kravene, noe Samfunnsbedriftene mener fremdeles bryter med viktig prinsipp om teknologinøytralitet i produksjon. 

Samfunnsbedriftene vil ha bedre EØS-prosesser 

Regelverket er kontroversielt i EU, og det er mye debatt om kriterier for annen type energiproduksjon også. Siden EU-kommisjonen fikk delegert beslutningsmyndighet er saken avgjort, med mindre Det europeiske råd og EU-Parlamentet velger å forkaste hele regelverket. Det er lite sannsynlig, og EU-kommisjonen vil fortsette sitt arbeid med å klassifisere ulike produkter etter bærekraftige kriterier. Denne saken er derfor langt fra over, og det er heller ikke helt avklart hva slags praktiske konsekvenser det får i Norge. 

Samfunnsbedriftene har tatt initiativ med Energi Norge til en dialog med Stortinget for å få bedre EØS-prosessene. Denne type saker er svært viktig for norske energiselskaper, og vi mener det må være både formelle og uformelle forum hvor slike saker kan løftes fram. Kraftnæringen bidra med sin kompetanse og sitt nettverk i Brussel, for å belyse EØS-saker med fakta. På den måten kan vi få faktabaserte debatter om de energipolitiske sakene som kommer opp. 

Vi følger saken videre.