Cecilie Bjelland I Høring (3)
Direktør Cecilie Bjelland i Samfunnsbedriftene Energi fremfører sitt budskap under energi- og miljøkomitéens høring om Statsbudsjettet 2022. (Til høyre direktør Svein Kamfjord i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs).
Høring om Statsbudsjettet 2022

Vi er blitt hørt – får vi gjennomslag? 

Energi

Utjevning av nettleie, omkamp på funksjonelt skille samt statlig satsning mot gigamål for bredbånd. Samfunnsbedriftene har talt medlemmenes sak på innpust og utpust de siste ukene.

Hva vil den nye regjeringen? Det er knyttet betydelig spenning til regjeringens tilleggsproposisjon til budsjettet som forventes fremlagt 8. november. Hurdalplattformen viste retning, ønsker og prioriteringer, men førstkommende mandag får vi se fagre løfter og gode intensjoner komme til uttrykk i reelle kroner og rammebetingelser for kraftbransjen.  

Nøkkelen til statsbudsjettet 2022 ligger imidlertid i Stortinget. Som kjent har vi fått en ny mindretallsregjering og det kan bety slalåmkjøring i sene nattetimer for sikre et flertall bak budsjettet før julen ringes inn. Da blir også stortingets budsjetthøringer en reell og viktig arena for å komme med innspill til partienes forhandlinger. I kortversjon har vi løftet fram:    

Nettleien må utjevnes

Samfunnsbedriftene møtte en ny og engasjert energi- og miljøkomite med medlemmer som både vil og kan sette framtidens rammevilkår for kraftbransjen. Utjevning av nettleie var høyt på vår agenda. Solbergregjeringen har foreslått å opprettholde en utjevningspott på 20 millioner for 2022. Komiteen fikk høre at dette er altfor lite til å foreta en reell utjevning.

Samfunnsbedriftene viste til at utjevning gjennom statlig subsidiering til viktige basistjenester ikke er et nytt prinsipp i Norge. Postombæring sikres for hele landet gjennom en årlig støtte på nærmere 1 milliard for å sikre postdekning annenhver dag til alle husstander.

Tilsvarende er det nå politisk flertall for kraftig subsidiering av ferjeprisene slik at urimelige forskjeller i transportkostnader på grunn av geografiske forhold kan avbøtes.

Et større beløp på bordet

Samfunnsbedriftene mener at det samme utjevningsprinsippet nå må gjelde for leveranse av strøm. Derfor må statens bidrag for 2022 heves fra dagens symbolske sum til et mer substansielt beløp som 300 millioner for umiddelbart å få tatt de store avvikene.

Samtidig må det settes i gang et arbeid for en mer langsiktig og robust brukerfinansiert modell som kobles av de årlige budsjettrundene. Samfunnsbedriftene har pekt på en kobling mot elavgiften som et slikt alternativ.   

Vi også vært innom behovet for rask og effektiv saksbehandling hos NVE og Statnett, i en tid der køene og saksbehandlingstiden øker.

Omkamp om funksjonelt skille

Så manet vi til handlekraft, i form av omkamp. Det gjelder selvsagt funksjonelt skille - skal vi virkelig være mer katolske enn paven (les EU)? Samfunnsbedriftene har fått engasjerte spørsmål både i og utenfor høringsrundene og en tydelig bekreftelse på at dette er et tema mange politikere fremdeles er opptatt av.

Vi er fortsatt tydelige og anfører at norske virksomheter må få like forhold, 100.000 kunder er en naturlig unntaksgrense også her i landet. 

Slitte fylkesveier eller motorveier for bredbånd?

Transport- og kommunikasjonskomiteen er stedet for det store, de virkelig store pengene. Det handler selvsagt om vei, men dette året var et unntak – eller som en av representantene uttrykte det: «Bredbånd har vært et mantra gjennom hele høringen i dag».

Vi tar det som et godt tegn, og et bevis på at «sammen er vi sterke» i det Samfunnsbedriftene og 17 andre organisasjoner i 2021 har gått sammen om et budskap til norske myndigheter.

Vår oppfordring til komiteen var derfor et samlet budskap: oppjuster bredbåndsmålet til 1Gbit/s for 95 prosent av den norske befolkningen i 2025 der de resterende får 100/100 Mbit/s.

Staten må heve ambisjonsnivået 

Det er riktig at mange i dag har et bra tilbud, men dette er ikke det samme som et godt tilbud til alle, eller som anført for komiteen: Med dagens tilbud er det mange i Norge som bare har tilgang til nedslitte og rasutsatte fylkesbredbåndsveier.

For en milliard årlig de neste årene kan staten sikre oppgradering av nettet til motorvei klasse A. Derfor bør og kan staten øke sitt bidrag fra budsjetterte 205 millioner neste år til en milliard statlige bredbåndskroner.