Skjermbilde 2022 02 15 Kl. 12.18.33 1
IKS-STATISTIKK: Samfunnsbedriftene har gjennomført en undersøkelse av norske interkommunale selskaper (IKS). Bakgrunnsfoto: Waldemars D/Pexels
Samfunnsbedriftenes IKS-undersøkelse:

Alle kommuner samarbeider

Avfall | Andre bransjer | Brann og redning

En undersøkelse viser at samtlige norske kommuner har eierskap i minst ett interkommunalt selskap (IKS). Én landsdel skiller seg imidlertid ut med få eierskap.

Samfunnsbedriftene har gått gjennom eierskapet til samtlige 225 selskaper som er organisert som interkommunale selskaper (IKS) i Brønnøysundregistrene. Det gir innsikt i hvordan norske kommuner samarbeider om å levere tjenester til innbyggere og næringsliv.

– Kommunene oppnår mange positive effekter ved å etablere interkommunale selskaper sammen med sine naboer. Det mest åpenbare er stordriftsfordeler gjennom bedre og mer effektive tjenester. Men vi ser også at interkommunale selskaper har større og sterkere fagmiljøer enn mange av de mindre kommunene, noe som gjør det lettere å tiltrekke seg attraktive arbeidstakere med høy kompetanse, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

Samfunnsbedriftene organiserer de fleste norske IKS, og har gjennomført en undersøkelse for å se nærmere på hvordan kommuner samarbeider.

Vite mer om Samfunnsbedriftene? Se vår digitale brosjyre!

– Mange kommuner samarbeider om ulike tjenester også uten at de etablerer et felles selskap. I tillegg er det mange som velger å etablere et aksjeselskap (AS) i stedet for et interkommunalt selskap (IKS). Men statistikken om IKS forteller oss likevel mye om samarbeid mellom norske kommuner – og ikke minst hvor det er behov for mer samarbeid, sier Brevik.

Alle samarbeider

Samtlige 356 norske kommuner har eierskap i minst ett IKS, og i gjennomsnitt har hver kommune eierskap i 4,6 selskaper. Stavanger, Tønsberg og Porsgrunn topper statistikken med eierskap i hele 10 IKS hver. I den andre enden av skalaen er det 20 kommuner som bare har eierskap i ett IKS.

Norges to minste kommuner Utsira (192 innbyggere) og Modalen (376 innbyggere) har begge eierskap i seks IKS. Norges to største kommuner Oslo (697.000 innbyggere) og Bergen (286.000 innbyggere) har eierskap i henholdsvis to og fire IKS.

Figur: Kommunenes eierskap i IKS

Det vanligste er at noen få kommuner samarbeider om et IKS. Det er for eksempel snaut 100 selskaper som har to, tre eller fire eiere. Ytterligere snaut 60 selskaper har fem, seks eller sju eiere, mens de færreste har mer enn 12.

De mest omfangsrike IKS på eiersiden er revisjonsselskapet Komrev Nord IKS som favner hele 40 eiere i Nordland og Troms og Finnmark, mens arkivselskapet IKA Kongsberg har 39 eiere i Viken og Vestfold og Telemark.

Figur: Antall eier per IKS

Geografiske variasjoner

Hvis vi ser på de ulike fylkene, er det stor forskjell i hvor mange IKS kommunene har eierskap i. Kommunene i Vestfold og Telemark har i gjennomsnitt eierskap i sju IKS hver, mens kommunene i Trøndelag og Agder følger deretter med seks IKS-eierskap per kommune. Nederst ligger Nordland med et gjennomsnitt på 2,6 eierskap per kommune, mens Oslo fylke naturligvis har like mange IKS-eierskap som kommunen med samme navn.

Figur: Kommunenes IKS-eierskap fordelt på fylke.

 

Både Agder og Vestfold og Telemark kommer høyt opp på listen over IKS hvor også fylkeskommunene er med på eiersiden. Agder fylkeskommune deltar i hele 14 IKS, mens Vestfold og Telemark har eierskap i ti. I den andre enden har Innlandet og Vestland fylkeskommuner tre IKS-eierskap, mens Viken og Oslo fylkeskommuner har to.

Figur: Fylkeskommunenes eierskap i IKS.

Best i sørøst ...

Kommunene i Vestfold og Telemark kommer best ut på eierskap i IKS. Fylket omfatter seks prosent av norske kommuner, men kommunene står likevel for eierskap i 11 prosent av IKS. Hele 18 av 23 kommuner i fylket har eierskap i sju eller flere IKS. I tillegg er to av Norges tre kommuner med ti IKS-eierskap fra fylket (Tønsberg og Porsgrunn). I gjennomsnitt har hver kommune i Vestfold og Telemark eierskap i 7,0 IKS.

... dårligst i nord

Nordland kommune kommer dårligst ut på eierskap i IKS. Fylket omfatter 12 prosent av norske kommuner, men de står likevel bare for eierskap i seks prosent av IKS. Av 20 kommuner som har eierskap i bare ett IKS, ligger hele 12 i Nordland. I gjennomsnitt har hver kommune i Nordland eierskap i 2,6 IKS.

– Stort potensial

– Disse tallene understreker noen utfordringer som vi var klar over fra før, sier Øivind Brevik og ser nordover på kartet.

Les også: Milliarder å hente på samarbeid om vann og avløp

– Tradisjonelt har det vært kommuner i de nordligste fylkene som har hatt størst problemer med å levere alle lovpålagte tjenester til innbyggerne. Dermed skulle man tro at også motivasjonen for samarbeid ville være størst her. Hvis vi utelukkende baserer oss på statistikken for IKS, ser vi imidlertid at det nettopp er de nordligste fylkene som scorer lavest. Her tror jeg det er et svært stort potensial for etablering av interkommunale samarbeid.

Ingen sentralisering

Brevik er litt mer usikker på hva som er årsaken til den lave IKS-etableringen.

– Dette er områder med svært store avstander, og det kan tenkes at folk oppfatter det som en barriere. Store avstander hindrer imidlertid ikke interkommunale samarbeid, sier Brevik og avfeier påstandene om at det medfører en sentralisering.

– Det er en vanlig innvending mot IKS at det medfører mer sentralisering og mindre demokratisk kontroll. Dette er myter. Det er jo ikke slik at det blir mindre rent vann i springen, trangere avløp ut av boligen, mindre avfallshenting eller lengre responstider for utrykninger bare fordi man etablerer et IKS. Tjenestene skal fortsatt leveres lokalt, selv om kommunene samarbeider.

– Det er også feil å si at det blir mindre demokratisk kontroll ved å etablere IKS. Det blir bare mindre kontroll hvis eierkommunene ikke driver god eierstyring. De kommunene som aktivt følger opp sine selskaper, får både kontroll på selskapene og de mange positive effektene, sier Brevik.

Stor bredde

IKS blir etablert til en rekke formål. Det er flest interkommunale avfallsselskaper, men figuren nedenfor viser at det også er mange IKS innen så forskjellige bransjer som brann og redning, helse og omsorg, kultur og idrett, revisjon, næring og eiendom, vann og avløp og havn.

Figur: IKS fordelt på bransjer.

 

Størrelsen på selskapene varierer også stort. Halvparten av IKS har færre enn 25 ansatte, mens 15 prosent har mer enn 100 ansatte. Norges største IKS er Rogaland brann og redning IKS med sine 463 ansatte.

 

Figur: IKS fordelt på størrelse

 

Videre utvikling

Det er vanskelig å vite hvordan antall og typer IKS vil utvikle seg de neste årene. Regjeringen til Erna Solberg (H) startet et arbeid med å flytte flere oppgaver fra stat til fylke og kommune som del av kommune- og regionreformen. Det er ennå usikkert hva som blir det endelige omfanget av denne utflyttingen, men det vil ganske sikkert åpne for nye samarbeidsområder.

Etter stortingsvalget har også regjeringen til Jonas Gahr Støre (Ap) åpnet for å reversere deler av kommune- og regionreformen. En mer oppsplittet fylkes- og kommunestruktur vil også danne grunnlag for nye interkommunale selskapsetableringer. Flere IKS som forsvant som en direkte følge av at eierkommunene ble slått sammen, kan gjenoppstå hvis kommunene igjen går hver til sitt.

Mer informasjon

Vil du vite mer om Samfunnsbedriftenes undersøkelse om IKS? Eller kanskje du vil ha mer informasjon om etablering og styring av IKS? Kontakt kommunikasjonsdirektør Steinar Q. Andersen (steinar@samfunnsbedriftene.no) eller juridisk direktør Agnete B. Sommerset (agnete@samfunnsbedriftene.no).