Markus Spiske Rn14pbitnnm Unsplash
Klima er i endring. Nå må ord bli til handling. (foto: Markus Spiske, Unsplash).
COP26 FNs klimatoppmøte

Det er ikke i Glasgow vi redder verden, men det er likevel viktig

Havn | Avfall | Andre bransjer

I to uker stimlet byråkrater, statsledere, demonstranter, forskere og folk fra næringsliv sammen i en svær messehall i den gamle industribyen Glasgow. Men hva har kommet ut av det? Og har det noe å si for Samfunnsbedriftenes medlemmer?

Om lag 25.000 mennesker fra hele verden har vært innom FNs klimatoppmøte i den gamle industribyen. 3000 av disse er forhandlere utsendt fra de ulike landene. Forhandlerne skal meisle ut tekster som har en slik språkdrakt at de rundt 200 landene kan samles om de. Vi trenger ikke se lenger enn til Norge og våres egne særinteresser innenfor olje og gass for å skjønne at dette er en vanskelig og seig prosess.

«Om to uker vil røyk fortsatt sige ut fra industriområdene, bensin og dieselbiler kommer til å dominere verdens største byer, ikke noe toppmøte kan endre på det», sa Storbritannias statsminister Boris Johnson da han holdt sin åpningstale. Så, kan slike klimatoppmøter redde verden?

Både ja og nei

Første klimatoppmøte ble holdt i 1995. Fortsatt er verden langt fra målet om å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader og helst 1,5 grader. Dette er målet fra Paris-avtalen, som er en milepæl i rekken av klimatoppmøtene. Noen husker kanskje også 2-gradersmålet som det ble enighet om på klimatoppmøtet i København i 2008. Det skapte grunnlaget for hva som var mulig å få til i Paris i 2015, som igjen får betydning for handlingsrommet i Glasgow.

Ingen land kan løse klimaproblematikken alene. Vi er nødt til å samarbeide om et internasjonalt rammeverk, som er felles, der tiltak for utslippskutt blir stadig fornyet og mer ambisiøse. Det er dette rammeverket som ligger til grunn for Norges og EUs klimaarbeid. Det legger føringer på mål og utslippskutt.

Den viktigste jobben skjer mellom møtene

Den aller viktigste jobben for å oppfylle forpliktelsene vi har påtatt oss må vi gjøre selv - mellom klimatoppmøtene. Og her kommer også samfunnsbedriftene inn. Skal Norge nå sine internasjonale forpliktelser må alle deler av samfunnet bidra, alle sektorer, private og offentlige bedrifter må ta del i omstillingen. Du og jeg.

Medlemmer i Samfunnsbedriftene er klare til å bidra, men myndighetene må også legge til rette for at de får muligheten til det gjennom tilgang til å søke investeringsmidler for grønne omstillingsprosjekter – uavhengig av privat eller offentlig eierskap - og ved at det legges til rette for markeder av gjenvunne ressurser, som plast eller biogass.

Les ogå: Krever grønt investeringsfond

Ikke alt handler om ny teknologi

Det er heller ikke slik at alle klimaprosjekter trenger å skinne av ny teknologi for å kutte utslipp. Et eksempel her er etableringen av norske biogassanlegg, der ENOVA krever at det skal være ny teknologi i anleggene om skal de motta investeringsstøtte. Her handler det like mye om å skalere opp produksjonen basert på kjent teknologi, som å utvikle ny. Vi oppfordrer derfor regjeringen til å endre mandatet til å vektlegge klimaeffekter i større grad, slik at viktige klimaprosjekter kan nå frem i konkurransen om investeringsmidler. Gevinsten kan være nye grønne arbeidsplasser og en betydelig mengde bærekraftig energi.

Les også: ENOVA må i større grad vektlegge reduserte klimagassutslipp

Folket med oss, ikke mot oss

Dersom vi skal klare å løse klimakrisen må vi ha folk med oss, ikke mot oss, sa finansminister Vedum under fremleggelsen av tilleggsproposisjon til neste års statsbudsjett 8. november. Et av tiltakene regjeringen la frem er å sette ned elavgiften, og særlig i vintermånedene. Samfunnsbedriftene ser at dette kan avhjelpe noe av situasjonen, men vi er skuffet over at regjeringen ikke tar tak i ett av de mest effektive utjevningstiltakene – nemlig utjevning av nettleie. 

Det er mye mer kostbart å investere og drifte kraftnett i spredtbygde strøk, med få kunder og store og geografiske avstander. Dette betyr at folk i distriktene ofte får en langt høyere nettleie enn de som bor i byene, som nyter godt av at det er mange å fordele kostandene på.

 AP/SP-regjeringen har nå en gylden anledning til å rette opp i denne urimeligheten og vi har notert oss at dette er nevnt i Hurdalplattformen. Vi har derfor fortsatt store forventninger til at dette skal tas tak i – og gjerne allerede i forhandlinger med SV om budsjettet for 2022. 

Skyhøye strømregninger - enten det er nettleien eller kraften som har skylda - kan skape negative holdninger til det grønne skiftet enten man bor i byen eller på landet. Og er det ikke akkurat det Støre-Vedum regjeringen er opptatt av, at folket må med?

Les også: Støre-regjeringen tar ett steg fram - med liten utjevningseffekt

Må gjøre store kutt mot 2030

Klimatoppmøte i Glasgow ble avsluttet lørdag 13. november, et døgn på overtid. I slutterklæringen erkjenner landene behovet for raske utslippskutt, nedfasing av kull uten fangst og lagring av CO2, og landene kom til enighet om kvotesystem. Det er også lovende at USA og Kina, verdens to største utslippsland, ser ut for å ha funnet hverandre med lovnader om utslippskutt og konkrete tiltak utover 2020-tallet.

Det et stort gap mellom hva de enkelte land har lovet av klimatiltak og hva som er nødvendig for å nå de globale klimamålene. Derfor oppfordres landene til å styrke sine utslippsmål for 2030 innen utgangen av neste år. Håpet er at nye oppdaterte mål skal gjøre det mulig å nå det svært utfordrende målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Nå må alle land gå i seg selv og legge konkrete klimaplaner for hva de kan gjøre for å nå målene de har satt seg på både kort og lang sikt. Også Norge. Det trengs kraftig politisk styring, og at myndighetene jobber sammen med næringsliv og offentlige eide bedrifter, slik at vi kan få opp tempo og skala som trengs i omstillingen til et lavutslippssamfunn.

Det er nå det gjelder å forene ord og handling. Er du klar for oppgaven, Støre?

Les også teksten i slutterklæringen Glasgow Climate Pact.