Stortingspartiene Svarer Øras
SIRKULÆR: Øvre Romerike Avfallsselskap IKS (ØRAS) er et av de kommunale avfallsselskapene som jobber aktivt med gjenbruk og gjenvinning. Foto: Jill Johannessen
Sirkulær økonomi:

Valg21: Flom av nye bærekraftstiltak

Avfall | Andre bransjer

Skal vi tro ambisjonene til partiene på Stortinget, kan vi vente et historisk bredt spekter av tiltak for å legge til rette for sirkulær økonomi etter valget.

Det kan det også bli behov for. I Norge er det bare 2,4 prosent av alle brukte materialer som resirkuleres tilbake til økonomien. Vi har en forbrukerorientert bruk-og-kast-økonomi, og er blant landene i verden med høyest forbruk av materialer per person.

Sirkulær økonomi er et økonomisk system som sørger for at ressursene blir lengst mulig i økonomien. Det oppnår vi bare ved å redusere råvarebruk, avfall, utslipp og energiforbruk til et minimum.

Pisk og gulrot

Spesielt partiene på venstresiden i norsk politikk har gått inn i valgkampen med nye forslag til hvordan «bruk og kast-samfunnet» skal bekjempes til fordel for mer miljøvennlig gjenbruk og gjenvinning av produkter og materialer.

– Vi mener at en av de største svakhetene ved det kapitalistiske systemet er at kortsiktig fortjenestemotiv fører til overforbruk, produkt med kort levetid og mye søppel. Forbruket er ikke likt fordelt, men det samlede forbruket er for høyt. SV vil satse på på vedlikehold, reparasjon, lengre varighet, restaurasjon, deling og bytting. Vi må gjenbruke og sambruke, skriver SV.

En fellesnevner for både Rødt og SV er flere rettigheter til forbrukere og strengere krav til produsenter.

– Vi vil kutte moms på reparasjoner, øke garantitiden, forby planlagt foreldelse, bidra til å styrke fagutdannelsen innen reparasjon, og ikke minst utvide tilbud av delemuligheter som tingotek og lignende. Det er også viktig å redusere ofte unødvendig emballasje, og øke resirkuleringsgraden ved å bl.a. innføre pant på flere produkter, mener Rødt.

Skattelette

Under en slik mellomtittel skulle man tro at man ville finne tiltak fra regjeringspartiene. Det er imidlertid MDG som vil endre på skattereglene.

– Vi vil gi skatteletter og andre økonomiske insentiver til bedrifter og andre samfunnsaktører som tilrettelegger for gjenbruk, reparasjon og resirkulering. Vi vil også utvide produsentansvaret slik at produsenter også har ansvar for å reparere eller gjenvinne produktet de har solgt. Vi vil bidra til risikoavlastning og gi investeringsstøtte til tiltak for ressurseffektivisering og kretsløpsmodeller i industri og bionæringer, sier partiet.

Også Venstre er tydelige på at det ikke bare skal stilles krav, men også innføres økonomiske insentiver:

– Som en del av regjeringen la Venstre nylig fram en ny plan for hvordan vi skal gjøre økonomien mer sirkulær. Den inneholder en rekke konkrete tiltak og grep som vil styrke utviklingen mot en mer sirkulær og grønn økonomi. I strategien lover vi å støtte opp under lokalt næringsliv for å utvikle grønne og lønnsomme verdikjeder.

Offentlig sektor går foran

En fellesnevner for de fleste partier er at de ønsker at offentlig sektor skal ha en ledende rolle på veien til lavutslippssamfunnet.

– Vi ønsker at livssyklusperspektiver skal legges til grunn for offentlige anskaffelser og investeringer, skriver Høyre og er nesten et ekko av MDG:

– Vi vil jobbe for at offentlig sektors innkjøpsmakt brukes for å skape marked for sluttproduktene i sirkulærøkonomien, for eksempel gjenbruk av strøsand, biogass og rivingsmaterialer fra byggeprosjekter, restmasser fra gruver til bruk i fyllmasser, betong og murstein, skriver MDG.

Senterpartiets program vil i stor grad legge til rette for høy aktivitet i distriktene, noe som også gjenspeiles i arbeidet med sirkulær økonomi:

– Vi legger opp til at offentlige innkjøp skal skje etter anskaffelsesstrategier som legger til rette for lokale, regionale og nasjonale leverandører, noe som blant annet bidrar til mindre transport og ressursbruk.

Matsvinn

Krf er opptatt av bedre utnyttelse av mat, og vil ha en helhetlig strategi for å redusere unødvendig forbruk og matsvinn i offentlige institusjoner

– KrF vil også innføre en matkastelov og videreutvikle samarbeidet med næringslivet for å redusere matsvinn, både i detaljhandelen og blant forbrukere, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, inkludert svinn etter innhøsting.

SV vil på sin side utrede forbud mot å kaste usolgte varer, etter modell av den franske «produktkasteloven».

Næringspolitikk

Arbeiderpartiet og Høyre, som begge kjemper om statsministerposten etter valget, er begge opptatt av forholdet mellom offentlig og privat sektor.

– Arbeiderpartiet har store ambisjoner og en rekke programpunkter på sirkulærøkonomi. Vi vil blant annet ha avtaler mellom stat og næringsliv med årlige prosentmål for reduksjon av nye råmaterialer.

– For Høyre er ikke sirkulær økonomi bare en klimasak, det er også god og lønnsom næringspolitikk.

Mer handlekraft

Direktør Svein Kamfjord i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs har brukt flere år på å diskutere det som nå beskrives som sirkulær økonomi med både myndigheter og politiske partier.

– Vi er derfor ikke overrasket over hva de ulike tiltakene partiene foreslår. Her er det veldig mye bra. Hovedproblemet er imidlertid ikke mangel på gode ideer, men at mange av dem blir utlignet i forhandlinger eller glemt når partier får makt til å gjøre vesentlige endringer. Da blir man fort opptatt av hva EU gjør. Der Norge var fremoverlent i avfallspolitiske spørsmål tilbake på 1990-tallet, dilter vi i dag etter EU. Det er EU som er drivkraften i norsk avfallspolitikk, og spørsmålet er om det vil endre seg etter valget? spør Kamfjord.

– For at vi skal lykkes med overgang til en sirkulær økonomi må vi ha en handlekraftig og tydelig regjering som er villig til å bruke sterke virkemidler. Hårete mål for materialgjenvinning som er et viktig element i en sirkulær økonomi, krever en mer inngripende virkemiddelbruk enn hva dagens regjering har klart å levere.