Anna Ljunggren
VALG: Det er mindre enn en uke til stortingsvalget 2021, men Anna Ljunggren i Samfunnsbedriftene slår fast at det er jobb igjen for å sikre at medlemmenes saker skal få gjennomslag i den neste stortingsperioden. Foto: Jill Johannessen
Valg21:

– Ja, stortingsvalget betyr noe for din virksomhet

Energi | Havn | Avfall | Andre bransjer | Brann og redning

Det er mindre enn en uke til mandagens stortingsvalg, og Samfunnsbedriftenes Anna Ljunggren mener det er all grunn til å engasjere seg. 

– Vi er inne i en svært spennende uke. Det svinger ganske mye på meningsmålingene, og senest i går var både Venstre og Krf over sperregrensa i TV2/Kantars måling. Det gjør at hele ni partier ligger an til å komme over sperregrensa på fire prosent, og det har aldri skjedd før, sier direktør for samfunnskontakt Anna Ljunggren i Samfunnsbedriftene.

Samtidig ser det ut til at den rødgrønne opposisjonens forsprang krymper i takt med at de borgerlige partiene kommer seg over sperregrensa.

– Arbeiderpartiet har nok lært av valgkampen i 2017 og tar derfor ingen seier på forskudd, selv om noen nok allerede har fordelt posisjoner mellom seg i regjeringsapparatet, sier Ljunggren som legger vekt på at valget kan ha stor betydning for Samfunnsbedriftenes medlemmer. 

Påvirket i flere år

– I forkant av valget stilte vi samtlige stortingspartier en rekke spørsmål som medlemmene våre er opptatt av; fra bredbåndsutbygging og digitalisering via sjøtransport til sirkulær økonomi og økt beredskap. Svarene viser at det er enighet om flere ting, men også store forskjeller i andre saker, sier Ljunggren.

Det er ikke bare de siste ukene at Samfunnsbedriftene har jobbet med stortingsvalget. 

– Helt siden partiene startet arbeidet med valgprogrammene de når går til valg på, har Samfunnsbedriftene forsøkt å påvirke dem til å se både utfordringer og potensial hos våre medlemmer.

– Vi er glade for å se at mange av partiene har viet plass til saker som er viktige for våre medlemmer. For eksempel ønsker flere partier en bred gjennomgang av brann- og redningstjenesten etter valget, mens kommunale avfallsselskaper ser ut til å få en sentral rolle i arbeidet med en sirkulær økonomi, sier Ljunggren.

Flertall- eller mindretallsregjering 

Med de små marginene mellom blokkene i meningsmålingene, blir spørsmålet om vi får en flertalls- eller mindretallsregjering etter valget.

– Jo flere partier som krysser sperregrensa, jo større utfordringer får de store partiene med å lage en flertallsregjering. Det kan gi en helt annen dynamikk i det politiske arbeidet, sier Ljunggren.

En flertallsregjering trenger ikke å forhandle om saker på Stortinget, men kan være ganske sikker på at representantene fra regjeringspartiene vil stemme på det regjeringen legger frem. 

En mindretallsregjering innebærer derimot at regjeringspartiene må forhandle frem et flertall på Stortinget for både statsbudsjett, lovendringer og andre saker som skal vedtas. Samtidig kan det være fristende for regjeringen å iverksette politikk utenom den kronglete veien via Stortinget. 

– De siste årene har statsminister Erna Solberg (H) klart å samle en flertallsregjering én gang, og det var regjeringen som bestod av Høyre, Frp, Venstre og KrF. Den overlevde imidlertid bare i ett av de åtte årene hun har styrt landet, sier Ljunggren.

Hvis Jonas Gahr Støre (Ap) blir statsminister, kan det fort hende at en regjering bestående av Ap, SV og Sp må forholde seg til både Rødt og MDG for å sikre et flertall for viktige politiske saker.

Symbolpolitikk?

Mange har stilt Ljunggren spørsmål om hvilket alternativ hun ønsker seg.

Det er ikke enkelt å gi et klart svar på det. For en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon skulle man kanskje tro at et stabilt flertall ville være å foretrekke. En flertallsregjering kan iverksette de viktige grepene for å få Norge på beina igjen etter koronakrisen, og opptre forutsigbart uten mange forhandlinger om symbolpolitikk på Stortinget, sier Ljunggren. 

– På den annen siden er det mye morsommere å jobbe med interessepolitikk når man også kan påvirke de politiske prosessene utenom regjeringskontorene. 

Veien videre

Uansett resultat kommer Samfunnsbedriftene til å stå på videre. Når alle stemmene er telt opp natt til 14. september og det er utpekt en vinner, starter det viktige arbeidet med politiske sonderinger.

– Selv om vi har fått både oppmerksomhet og gjennomslag for mange av sakene våre i partiprogrammene, må vi sørge for at våre medlemmers kjernesaker også er viktige nok for de tre-fire personene som skal forhandle om en regjeringsplattform for hvert av partiene, og at de som utgjør partienes rådgivende referansegrupper kjenner til våre standpunkter, sier Ljunggren.

– Det hjelper ikke å ha fått fjernet en avgift på forbrenningsanlegg ett år før stortingsvalget, hvis ikke de som sitter rundt bordet og forhandler skjønner sammenhengen mellom produsentansvar og avfallsselskapenes plikter. 

Hun understreker at de ulike statsrådene naturligvis vil jobbe ut fra sine partiprogrammer, men det viktigste de nye statsrådene skal levere på er punktene i regjeringsplattformen. 

– Fra valgnatta til en statsminister presenterer sin nye regjering, er det derfor et vindu hvor mye skal på plass og hvor det legges mange føringer for de neste fire årene. Vi kommer til å sørge for at sakene våre medlemmer er opptatt av havner høyest mulig oppe på den agendaen, sier Ljunggren.