Øivind Brevik 4
– Hvis KS skal være en spydspiss i utvikling av grunnleggende og kritiske samfunnstjenester over hele landet, må de lande på løsninger som tjener innbyggere og næringsliv best, skriver administrerende direktør Øivind Brevik i denne kronikken. Foto: Jill Johannessen

KS bør støtte en VA-løsning som tjener samfunnet best

Andre bransjer

God vannforvaltning og effektive tjenester til innbyggere og næringsliv må telle mest når man skal løse det store investeringsbehovet i vann- og avløpssektoren. Da bør ikke KS støtte den dyreste og dårligste løsningen.

Ifølge en rapport som SINTEF og Norconsult utførte i 2021 for interesseorganisasjonen Norsk Vann, er det et investeringsbehov på nesten 332 milliarder kroner i de kommunale vann- og avløpsanleggene fram til 2040. 

I februar kom rapporten «Mulighetsstudie for VA-sektoren», som konsulentselskapene Oslo Economics, COWI og Kinei har utført for tre departementer. Den legger frem alternativer for både kommunal, fylkeskommunal og statlig organisering av vann- og avløpstjenestene. Blant dem er organisering i «større regionale enheter» for å oppnå mer effektiv oppgradering og drift. Mange har tolket det som om fylkene må overta ansvaret for vann og avløp i Norge. KS har heldigvis ønsket å stenge den døra.

Regionale selskaper er en god løsning

Samfunnsbedriftene har flere ganger påpekt at det finnes andre og bedre «større regionale enheter» enn fylkene. Dette får støtte i rapporten «Mulighetsstudie for VA-sektoren», som trekker fram regionale selskaper der flere kommuner samarbeider, som en løsning som svarer på utfordringene: Gode forutsigbare rammer og stordriftsfordeler gjennom lavere kostnader som spres på flere. Større enheter gir sterke og attraktive kompetansemiljøer, og god eierstyring vil sørge for en tydelig politisk hånd på rattet. Dette er en løsning man bruker på vann- og avløpstjenester i både Sverige, Danmark og Storbritannia.

Det finnes flere vellykkede interkommunale vann- og avløpssamarbeid på Østlandet og i Rogaland, og de fungerer uavhengig av kommune- og fylkesgrenser. Imidlertid er det færre slike selskaper andre steder i landet. Faktisk finnes det ikke ett eneste interkommunalt vann- og avløpsselskap nord for Hamar, og det er nordover i landet situasjonen er mest prekær.

Få vann- og avløpssamarbeid 

Mens 97 prosent av norske kommuner samarbeider om renovasjon, er det bare 13 prosent som samarbeider om et interkommunalt selskap innen vann og avløp. Det er et stort paradoks. Og man kan jo undre seg over at elektrisitetsforsyning kan utføres på tvers av kommunegrenser, mens vann og avløp tydeligvis ikke kan det. Kommune- og fylkesgrenser er ofte lite relevante for tekniske tjenester. I stedet burde man ta utgangspunkt i det som gir best vannforvaltning. Norge består i dag av drøyt 100 «vannområder» som typisk dekker et vassdrag eller et nedbørsfelt. Det gir mening å etablere samarbeid som dekker ett eller flere slike vannområder – uavhengig av kommune- og fylkesgrenser.

KS har, forut for behandling i hovedstyret 19. mai, sendt saken ut på høring til fylkesstyrer og kommunedirektørutvalg. Noen av vedtakene vitner om forståelse for mer samarbeid. Andre tviholder på en løsning med dagens kommunale organisering, dog med et forutsigbart ønske om mer penger fra staten. I den omtalte rapporten er det siste den klart dyreste løsningen, og i tillegg den som resulterer i dårligst tjenestekvalitet for innbyggere og miljø. Når hovedstyret i KS skal behandle saken, må de vise at de har en mer kraftfull visjon for bærekraftige vann- og avløpstjenester.

Må velge beste løsning

Samfunnsbedriftene er overbevist om at en oppgradering av vann- og avløpsanleggene må skje gjennom økt samarbeid mellom kommuner. Kommunene har selv gode forutsetninger for å velge sine samarbeidspartnere, også ut fra kjennskap til geografiske forhold. Da må de også få lov til det. Hvis de ikke finner sammen på egen hånd, bør man imidlertid vurdere statlig krav om samarbeid, men også statlig hjelp til både organisering og finansiering.

Hvis KS skal være en spydspiss i utvikling av grunnleggende og kritiske samfunnstjenester over hele landet, må de lande på løsninger som tjener innbyggere og næringsliv best. Det er tross alt de som kommer til å sitte igjen med brorparten av regningen.

(Denne kronikken er tidligere publisert i Kommunal Rapport)