Stortingspartiene Svarer Magiske Fabrikken
BIOGASS: Den Magiske Fabrikken i Tønsberg drives av Lindum AS, og gjør avfall til biogass, gjødsel og mat. Nå vil alle partier på Stortinget ha storstilt satsing på biogass. Foto: Gambit
Biogass:

Valg21: Milliardinvesteringer i biogass

Energi | Avfall

Det er få «grønne» saker det er så bred politisk enighet om som biogass. Senterpartiet foreslår et grønt investeringsselskap med minimum 10 milliarder i kapital.

Da regjeringen la fram sin nasjonale strategi for en grønn sirkulær økonomi i juni, ble ikke biogass trukket frem blant de viktigste punktene. Imidlertid peker strategien på en rekke tiltak som omfatter biogass, og disse skal bidra til å redusere klimagassutslippene.

Biogass er klimavennlig energi fra matavfall, fiskeriavfall, husdyrgjødsel og avløpsslam. Vi har god tilgang på råmaterialer, og det er kun et spørsmål om å utnytte dem best mulig. Biogass kan brukes til drivstoff, oppvarming og produksjon av elektrisitet.  

– Det har kommet flere positive signaler fra regjeringen, blant annet likestilling mellom elektrisitet, hydrogen og biogass i virkemiddelapparatet. Biogass Norge har bedt om et veikart for biogass, et forslag som får støtte fra de rødgrønne partiene. Det gir ikke flertall i denne omgang. Hva status blir etter valget i september gjenstår å se, men vi vil foreslå dette på nytt for å sikre en helhetlig tilnærming til politikkutformingen for biogassbransjen, sier daglig leder Pia Farstad von Hall i Biogass Norge.

Hun kan registrere at begge blokker som kjemper om regjeringsmakten etter valget synes å ha klare strategier for en satsing på biogass.

Ledende biogassnasjon

– Vi mener at Norge har store forutsetninger for å bli en ledende biogassnasjon. Biogass er en del av løsningen for å redusere utslippene, men også for å bruke ressursene på en sirkulær måte. Vi vil for eksempel legge til rette for økt bruk av avansert flytende biodrivstoff og biogass i transportsektoren, skriver Høyre og får støtte fra Frp:

– Fremskrittspartiet er veldig positive til å legge til rette for økt bruk av biogass, og fremmet derfor et forslag i Stortinget som vi fikk flertall for denne våren. Produksjon og bruk av biogass har en rekke positive miljø- og klimaeffekter og bør derfor klassifiseres på linje med elektrisitet og hydrogen. Fremskrittspartiet vil fjerne denne barrieren for å legge til rette for økt produksjon og bruk av biogass, skriver partiet.

Også regjeringspartiene KrF og Venstre har store planer for biogass som fornybart alternativ, og begge peker på Enova, som bidrar med finansering til tiltak som bidrar til effektive og fornybare energi- og klimaløsninger.

– Biogass vil bli en viktig del av fremtidens energimiks og er et fornybart alternativ til naturgass. I dag blir ikke potensialet for biogass utnyttet og det trengs både nye teknologiske løsninger og infrastruktur før dette potensialet kan utnyttes. Infrastruktur som i dag bygges for naturgass, samt gassferger og andre fartøy som i dag går på gass, vil i fremtiden enkelt kunne skifte fra naturgass til biogass når dette blir tilgjengelig i tilstrekkelige kvantum. Det viktigste statlige virkemidlet for å få opp bruken av biogass er Enova som gir investeringsstøtte til å etablere produksjonsanlegg for biogass i Norge. Under denne regjeringen har rammene til Enova blitt økt betydelig. KrF vil fortsette satsingen på Enova i neste stortingsperiode, skriver KrF.

Milliardinvesteringer

– Senterpartiet har programfestet å øke tilskudd og forskningsmidler til å produsere biogass av husholdningsavfall og husdyrgjødsel, med sikte på at mest mulig brukes til biogassproduksjon. At staten må bidra til å etablere helhetlige verdikjeder for produksjon og bruk av biogass og biokull, og at både husdyrgjødsel, treavfall, fiskeavfall og annet avfall vil være interessant som grunnlag for biogassproduksjon, skriver Senterpartiet som mener det trengs et samspill mellom mange aktører for å igangsette prosjekter og bygge lønnsom produksjon. De vil også etablere et grønt investeringsselskap.

– I industrien må elektrisitet, fjernvarme, bergvarme, hydrogen, biogass og biomasse erstatte fossilt brensel. Senterpartiet vil etablere et grønt investeringsselskap med minimum 10 milliarder kroner i kapital for utvikling av – og strategiske investeringer i – norske bedrifter som baserer seg på grønt karbon som f.eks. biogass og biokull, samt andre bedrifter som satser på bioenergi eller biobaserte materialer, skriver partiet.

Arbeiderpartiet legger vekt på utfordringen som ligger i tilgangen til biogass.

Flere fyllestasjoner

– ­ Vi vil ha en raskere søknadsprosess for gassdistributørene som søker om investeringsstøtte til fyllestasjoner hos Enova. Vi ønsker også å forbedre Enovas støtteordning til fyllestasjoner og innkjøp av tyngre kjøretøy med biogass som drivstoff, samt forenkle søknadsprosessen for støtte til biogasskjøretøy.

– Arbeiderpartiet vil også sikre likebehandling av biogasskjøretøy med nullutslippskjøretøy på strekninger som er finansiert av bompenger, gjeldende fra 1. januar 2022, skriver partiet som også vil ta initiativ til nordisk harmonisering av rammevilkårene for biogassproduksjon.

Mens Rødt vil bruke statlige investeringer til å sikre 8 TWh fra biogass innen 2040, mener SV at biogassproduksjonen årlig bør være 10 TWh allerede i 2030.

– Vi vil også legge til rette for en planmessig utbygging av fyllestasjoner for biogass, gi fritak fra bompengeinnkreving for tungtransport som går på biogass, og gi støtte til større biogass- og gjødselanlegg i jordbruket. Vi vil også stille krav til petroleumssektoren og cruisenæringen om bruk av mer miljøvennlig drivstoff som biogass, skriver SV.

Må være avfallsbasert

Både Rødt og MDG er opptatt av at biogassproduksjonen skal være avfallsbasert, og ikke føre til økt hogst.

– En av de måtene vi vil fjerne utslippene fra alle store punktutslipp innen 2030 er gjennom en storstilt satsing på avfallsbasert biogass og ved å stimulere til økt produksjon. Vi vil prioritere utskilling av biologisk avfall, som matavfall, og stimulere til økt produksjon av biogass fra avfall og kloakkslam, samt i jordbruket. Vi vil også bidra til at et marked for disse produktene kommer på plass gjennom offentlig sektors innkjøpsmakt. Når dette markedet har blitt skapt kommer det til å etablere konkurransedyktige rammevilkår for produksjon og bruk av produktet, skriver MDG.