Øivind Brevik Ute I Byen Foto Jill Johannessen (2)
– Vi må stimulere til en innovasjonskultur som gir bedre, mer effektive og bærekraftige offentlige tjenester, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene. Foto: Jill Johannessen
Perspektivmeldingen 2021:

– Mulig å organisere seg til bedre tjenester

Energi | Havn | Avfall | Andre bransjer | Brann og redning

Regjeringens perspektivmelding peker på utfordringer med færre yrkesaktive bak hver pensjonist og økte offentlig utgifter. – Vi trenger økt samarbeid mellom kommunene for å få bedre og mer effektive offentlige tjenester, sier Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

I dag lanserte regjeringen sin perspektivmelding som inneholder strategier for å møte utfordringene Norge står overfor frem mot 2030 og 2060. Perspektivmeldingen legges frem hvert fjerde år, og den forrige meldingen kom i 2017.

Perspektivmeldingen beskriver sentrale utviklingstrekk i Norge og verden for øvrig. Den peker på viktige utfordringer for norsk økonomi og offentlige finanser, og forteller hva regjeringen ønsker å gjøre for å sikre velferden.

Økte utgifter

– I tiårene som kommer vil det stå færre yrkesaktive bak hver pensjonist. Statens utgifter vil gå opp, uten at inntektene øker like mye. Samtidig skal vi gjennomføre det grønne skiftet. Regjeringens mål er at vi sammen skal sikre et trygt samfunn med økonomisk, sosial og klimamessig bærekraft, både for oss som lever nå, og for kommende generasjoner, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding.

– Vi må fortsette å skape flere jobber i privat sektor. De fleste av oss ønsker og forventer forbedringer i velferden i fremtiden. Det innebærer at vi må jobbe mer og smartere fremover, inkludere flere og satse på innovasjon og kompetanse, sier Sanner.

Administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene merker seg at statsråden trekker frem innovasjon og kompetanse. Men understreker at det også er viktig med innovasjon og kompetanse i kommunalt eide bedrifter.

Bedre og billigere velferd

– Dette er viktige stikkord for kommunalt eide selskaper som leverer helt grunnleggende offentlige tjenester til innbyggere og næringsliv. Hvis vi skal skape flere jobber i privat sektor og møte økte forventninger til offentlig velferd i et grønt skifte, er det helt nødvendig å gjøre kommunene i stand til å levere gode tjenester.

– Da må vi legge til rette for mer tjenesteinnovasjon i offentlig sektor og sørge for at vi har god kompetanse og attraktive arbeidsplasser over hele landet. Vi må stimulere til en innovasjonskultur som gir bedre, mer effektive og bærekraftige offentlige tjenester. Dette klarer vi best ved å satse på sterke fagmiljøer som blir attraktive for de med god kompetanse, sier Brevik.

Han mener det er mulig å organisere seg til bedre og billigere velferd, uten at det går på bekostning av lønn- og arbeidsvilkår.

Bedre organisering

– Hvis flere kommuner går sammen om å etablere felles selskaper, kan man få stordriftsfordeler, sterkere fagmiljøer og økt kostnadseffektivitet. Samtidig har selskapene fortsatt kort vei til både eierkommunene og brukerne av tjenestene, og kan tilpasse disse til lokale forhold, sier Brevik.

Digitalisering blir også en viktig faktor for å kunne møte fremtidens utfordringer.

– Da må vi tette det digitale gapet mellom by og land. Bare 4% i tettbygde strøk mangler høykapasitets bredbånd mot hele 44 % i grisgrendte strøk. Vi vet at digitalisering er en forutsetning for mer bærekraft og effektive offentlige tjenester. Hvis vi skal innfri økte forventninger til offentlig velferd hos befolkningen i hele landet, må vi bruke digitalisering som virkemiddel, sier Brevik.

På lengre sikt frykter han at det kan bli et gap også på kvaliteten i offentlige tjenester i Norge.

– Økt velferd vil innebære økte kostnader. Hvis innbyggerne selv skal betale for de tjenester de faktisk får, kan det bli store forskjeller hvis noen kommuner får bedre forutsetninger for å levere tjenester, sier han.  

Grønt skifte

Det grønne skiftet vil innebære store endringer for hvordan vi lever livene våre.

– Prinsippet om at forurenser skal betale er sentralt og må forsterkes de neste årene. Derfor må vi få bedre ordninger for produsentansvar som gjør at produsentene lager produkter som faktisk kan gjenvinnes i stedet for å måtte brennes.

– I tillegg forventer vi en justering i CO2-prisen. I samfunnsøkonomiske analyser er prisen for klimagassutslipp satt til 954 kroner per tonn CO2. Dette er mye lavere enn andre land – for eksempel opererer Sverige med en pris på over 7000 kroner per tonn CO2. Den lave prisen i norske analyser gir dermed et dårlig grunnlag for hvilke klimatiltak som bør prioriteres, sier Brevik.