Snow 5999251 1920
Vedlikehold og snørydding er den tjenesten flest kommuner kjøper fra private aktører. Samfunnsbedriftene mener at etablering av kommunale selskaper kan være en bedre løsning for mange kommunale oppgaver i stedet for konkurranseutsetting. Foto: Narograf

Ønsker kommunale selskap foran konkurranseutsetting

Energi | Havn | Avfall | Andre bransjer | Brann og redning

Samfunnsbedriftene mener etablering av kommunale selskaper kan være en like god løsning for offentlige velferdstjenester som konkurranseutsetting til private aktører. 

Det går frem av Samfunnsbedriftenes høringssvar til utredningen NOU 2020: 13 Private aktører i velferdsstaten.  

– Utgangspunktet for kommunale og interkommunale selskaper er å levere bedre og mer effektive offentlige tjenester – og ofte til en lavere kostnad. I tillegg blir offentlige selskaper som regel innrettet slik at det legges stor vekt på bærekraft og langsiktighet ved utforming og produksjon av tjenestene, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene. 

– Vi er opptatt av at offentlige midler i størst mulig grad går til produksjon av faktisk velferd – ikke minst fordi det offentlige bruker hele 65 milliarder kroner på private velferdsleverandører.  

Skaper mangfold

En naturlig følge av private aktørers adgang til offentlig tjenesteyting er at det skapes nye markeder med konkurranse.  

– Det kan være en god ting, siden økt konkurranse kan gi bedre kvalitet og øke mangfoldet av tjenestene. Samtidig skaper det et press på økonomisk effektivitet som kan gå utover kvalitet på tjenestene og arbeids- og lønnsvilkår for de ansatte, sier Brevik.  

Brevik ser flere fordeler ved bruk av ideelle og kommersielle aktører for å levere offentlig finansierte tjenester. Flere ulike leverandører kan bidra til effektiv ressursbruk, innovative løsninger og sterkere eierskap til tjenestene.  

– Det er positivt at private og ideelle aktører ønsker å ta del i den oppgaveløsning som staten, fylkeskommunene og kommunene ellers har ansvaret for. Målet om full barnehagedekning hadde neppe blitt nådd uten bidrag fra ideelle og kommersielle barnehager, og innen helse-, omsorgs- og rehabiliteringstjenester finnes det mange eksempler på at ideelle og kommersielle aktører har gitt en større bredde i tilbudet. 

Han mener samtidig at man ikke kan behandle alle offentlig finansierte tjenester på samme måte.  

– Det finnes rent tekniske tjenester der det spiller mindre rolle hvem som leverer tjenesten, og det finnes velferdstjenester som bygger på lovfestede rettigheter til enkeltbrukere eller som gis til særlig sårbare brukergrupper. Her er det noen særlige problemstillinger knyttet til blant annet brukernes rettssikkerhet. Det er derfor viktig med god offentlig kontroll med tjenestens innhold, sier Brevik.  

Foretrekker kommunale selskaper

I høringssvaret er Samfunnsbedriftene tydelige på at etablering av interkommunale selskaper og samarbeid ofte er en vel så god løsning for produksjon av offentlige velferdstjenester som konkurranseutsetting av oppgaver til private leverandører.  

– Et samarbeid på tvers av kommunegrensene vil ikke bare gi bedre offentlig kontroll med tjenestene, avlaste den enkelte kommune og fordele kostnadene bedre. Dersom virksomheten gir et økonomisk overskudd, vil dette i stor grad kunne beholdes i virksomheten og brukes til å styrke tjenesten eller andre kommunale oppgaver, sier Brevik. 

Han erkjenner at det i noen tilfeller kan være nødvendig med en adgang til utbytte også for lovpålagte tjenester, for å sikre et utbud av private aktører som kan utføre offentlig tjenesteyting.  

– I tilfeller der man gir adgang til utbytte bør det imidlertid settes tydelige krav til kvalitet ved tjenestene, slik at man sikrer at offentlig midler går til produksjon av mest mulig velferd. 

Kontrakter til ideelle 

Utvalget bak rapporten skriver at ideelle aktører historisk sett har hatt en rolle som pionérer og innovatører. De har fungert som utprøvingsfabrikker for offentlig finansiert tjenesteproduksjon for egen regning. Denne rollen kan de ta fordi de har egne midler, ofte er tilknyttet frivillig sektor, og har et formål med sin virksomhet som ligger tett opptil formålet med offentlig finansiert tjenesteproduksjon.  

– Dette har stor verdi fordi det offentlige i ettertid kan velge blant ferdig utprøvde tjenester, og finansiere de tjenester som har god effekt. Ideelle aktører er ofte bærere av samfunnsmessig viktige verdier som solidaritet og fellesskapsorientering. Ved siden av tilknytningen til frivillig sektor, vektlegger EU-domstolen dette som argument for særbehandling av slike aktører, sier Brevik.

Må definere «ideell aktør» 

I dag foreligger det ingen entydige definisjoner av «ideell aktør», «ideell virksomhet» og «ideell sektor». Det er mange beskrivelser i ulike regelverk som avgjør om en virksomhet omfattes av begrepene eller ikke.  

Mange ideelle aktører opplever derfor uklare rammebetingelser for deres rolle som offentlig finansierte velferdsprodusenter, ikke minst når det gjelder mulighetene for å bli favorisert i anskaffelsesprosesser.  

– Samfunnsbedriftene mener derfor at det er viktig å få på plass en definisjon av hvem som omfattes av begrepet «ideell aktør», slik at reservasjonsadgangen står seg i forhold til anskaffelsesregelverket, sier Brevik.

Krav og tariffavtaler

I høringssvaret skriver Samfunnsbedriftene at private aktører som mottar tilskudd som minimum må følge lønns- og andre arbeidsvilkår i relevante landsomfattende tariffavtaler. 

I dag er ikke dette tilfelle for en rekke virksomheter innen deler av kommunale helse- og omsorgstjenester, spesialisthelsetjenesten, barnevernet og arbeidsmarkedstiltak.  

– Samfunnsbedriftene støtter intensjonen i forslaget om at arbeidstakerne hos private velferdsleverandører skal sikres gode lønns- og arbeidsvilkår. Det kan gjøres ved å stille krav om at tilskuddsmottakere skal ha tariffavtaler, sier Brevik.