Kontor Foto Jonathan Farber Unsplash (3) For Nett
Etter koronapandemien er det ikke gitt at alle vil ha samme arbeidshverdag som før. (Foto: Jonathan Farber / Unsplash)
Høringssvar til NOU 2021: Norge mot 2025

På jakt etter den nye «normalen»

Energi | Havn | Avfall | Andre bransjer | Brann og redning

– Koronapandemien kan ha gitt varige endringer som påvirker grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd i Norge, sier Anna Ljunggren i Samfunnsbedriftene. Vi har levert høringssvar.

I slutten av mars la et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg frem en rapport – Norge mot 2025 – om konsekvensene av koronapandemien og hvordan de økonomiske mottiltakene vil påvirke utviklingen i norsk økonomi frem mot 2025.   

– I all hovedsak har Samfunnsbedriftenes medlemmer kommet seg trygt gjennom krisen, men det er noen unntak. De grep som regjeringen legger opp til i tiden frem mot 2025 vil uansett påvirke våre bedrifter i stor grad, sier Samfunnsbedriftenes direktør for samfunnskontakt, Anna Ljunggren.  

Hva er den nye «normalen»?   

I sin bestilling ba regjeringen ekspertutvalget vurdere hva som blir den nye «normalen». Under koronakrisen har hjemmekontor blitt det normale for mange bransjer, og det gjelder også mange av Samfunnsbedriftenes medlemmer.  

– I hvilken grad dette fortsetter etter pandemien er usikkert. En amerikansk undersøkelse (Barrero, Bloom & Davis, 2020) antyder i alle fall en økning i bruk av hjemmekontor fra om lag fem prosent før koronakrisen til rundt 20 prosent etter krisen, sier Ljunggren.  

Hun forteller at ekspertutvalget slår fast at noen samferdselsprosjekter kanskje ikke bør gjennomføres fordi omfanget av arbeidsreiser kan bli redusert med 20–30 prosent.  

– Mye tyder på at den nye «normalen» innebærer mindre mobilitet i befolkningen generelt. Det kan få positive konsekvenser for klimagassutslipp. Samtidig vil vi være avhengige av – og kreve – at togene fortsatt går hvert tiende minutt og at fly korresponderer med annen transport de gangene vi må reise på absolutt nødvendige konferanser eller ferier.  

– Samtidig som behovene våre endres vil mange ønsker og krav bestå. Her får politikerne mange utfordringer, sier Ljunggren.  

Tilbakeslaget  

Ekspertutvalget skriver at koronakrisen har ført til det sterkeste tilbakeslaget i verdensøkonomien etter andre verdenskrig. De er overbevist om at den økonomien vi nå skal inn i vil se ganske annerledes ut enn den vi forlot da koronapandemien brøt ut.    

– Samfunnsbedriftenes medlemmer er generelt gode på omstilling, men det vil bli behov for både økt og nye typer kompetanse. Hvorvidt vi klarer å skaffe oss dette, vil være avgjørende for om Norge klarer omstillingsprosessen vi står overfor, sier Ljunggren.   

– Blant annet vil gode opplæringstilbud innen digital kompetanse være nødvendige for at bedriftene skal kunne tilby gode, moderne tjenester til innbyggere og lokalt næringsliv også i årene som kommer, og ikke minst omstille seg i takt med behovet i norsk økonomi.   

Et fungerende arbeidsmarked   

Ekspertutvalget skriver at et velfungerende arbeidsmarked blant annet kjennetegnes ved et godt samsvar mellom arbeidslivets behov og den kompetansen arbeidsstyrken faktisk har. Utdanningssystemet må derfor levere utdanningstilbud med god kvalitet som arbeidslivet etterspør.  

– Opplæring skjer dels i bedriftene og dels i utdanningssystemet. Da må vi senke terskelen for at bedrifter skal ta inn lærlinger og folk som står utenfor arbeidslivet. Det kan blant annet gjøres ved å øke lærlingtilskuddet og bruke lønnstilskudd mer aktivt, sier forhandlingsdirektør Barbro Noss i Samfunnsbedriftene.   

Hun støtter ekspertutvalget i at det må være gode veier inn i arbeidslivet også for personer som ikke fullfører videregående opplæring, og at bedriftene må finne det lønnsomt å investere i de ansattes kompetanse.    

– Hvis vi skal komme oss gjennom koronakrisen må flere i jobb, og antagelig inn i nye jobber. I tillegg vil vi i løpet av de neste fem-ti årene måtte ta et krafttak for at også utsatte grupper skal finne en vei inn i arbeidsmarkedet. Personer med helseproblemer og unge med liten jobberfaring må også få mulighet til å delta i arbeidslivet, sier Noss.   

Samfunnsbedriftene mener at tilbudet om videre- og etterutdanning må tilpasses arbeidslivet, slik at arbeidstakere lærer og utvikler kompetanse gjennom hele yrkeslivet.   

– Våre medlemmer er beredt til å ta sitt ansvar for at Norge kommer seg gjennom krisen og at flere tar del i arbeidsmarkedet, sier Noss.  

Når kommer det grønne skiftet?  

Koronapandemien resulterte i lavere utslipp av klimagasser globalt i 2020, hovedsakelig på grunn av lavere mobilitet og produksjon. Ekspertutvalget mener imidlertid at det er behov for politiske virkemidler for å sikre varige kutt i klimagassutslipp.

Derfor konkluderer de med at økt kostnad for utslipp og økt lønnsomhet i utvikling av grønn teknologi vil være de mest effektive virkemidlene for å redusere utslipp. Samtidig kan høye priser på utslipp i Norge føre til tap av konkurransekraft for etablert industri.   

– Utvalget mener at de prinsippene som gjaldt for en bærekraftig klimapolitikk før pandemien også vil gjøre seg gjeldende når den er over. I klimapolitikken bør Norge holde fast ved prinsippet om at forurenser skal betale. Det er et prinsipp vi i Samfunnsbedriftene stiller oss helhjertet bak, sier Anna Ljunggren.   

– Krisepakkene i Norge har ikke vært rettet inn mot en grønn omstilling slik det har vært i EU. Dette vil sannsynligvis gi en viss negativ effekt for oss i perioden etter at pandemien er over. Da vil vår grønne konkurransekraft bli svakere enn i EU, sier hun.   

Samfunnsbedriftenes høringssvar til NOU 2021: Norge mot 2025