Stortingspartiene Svarer Honningsvåg
DISTRIKT: På 71 grader nord ligger Honningsvåg som er den nordligste byen på fastlandet i Norge. Her er det like store behov for digitale tjenester som ellers i landet. Foto: Jill Johannessen
Digitalisering og bredbånd:

Valg21: Prioriterer distriktene i bredbåndsutbygging

Energi

SV går lengst av stortingspartiene for å tette det digitale gapet mellom by og bygd.

– SV vil sørge for en utbygging av likeverdig digital infrastruktur i hele landet. Vi vil etablere en nasjonal storsatsing med arbeidstittel «Bygda 2.0.» hvor målet er at distriktene skal prioriteres i utbygging av ny digital infrastruktur. I første omgang omfatter det å bygge ut 5G i hele landet, og sikre at alle får tilgang til fiber, svarer partiet på Samfunnsbedriftenes spørsmål om bredbåndsutbygging.

Frp skriver at de fremmet et representantforslag om å sikre hele Norge høyhastighetsbredbånd innen 2025, noe som fikk flertall i Stortinget.

Regjeringen med Høyre, Krf og Venstre påpeker at de har lansert en distriktspakke for bredbånd, hvor den nye 5G-teknologien skal rulles ut også til de deler av landet som ikke har fullverdig bredbåndsløsning i dag.

– Høyre vil at alle husstander og bedrifter skal få tilgang til høyhastighets bredbånd innen 2025 og 5G-dekning på lik linje med dagens 4G-dekning.  I dag har 90 prosent av norske husstander tilbud om høyhastighetsbredbånd (100 Mbit/s), mot bare 63 prosent i 2013, skriver statsminister Erna Solbergs parti.

Offentlig utbygging

Også Arbeiderpartiet og Senterpartiet bruker 100 Mbit/s som mål på høyhastighetsbredbånd, selv om Samfunnsbedriftene ­– på linje med andre interesse- og arbeidsgiverforeninger ­– mener partiene må forplikte seg til 1 Gbit/s, altså ti ganger raskere bredbånd, innen 2025.

Mens Rødt har programfestet full offentlig utbygging av høyhastighets nettilgang og sikker mobildekning, vil Senterpartiet innføre offentlig leveringsplikt for bredbånd i de områder hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging.  

MDG skriver at de ikke har vedtatt å garantere full dekning av høyhastighets bredbånd på så mye som 1 Gbit/s i løpet av den neste stortingsperioden, men de er tydelige på at de vil sikre befolkningen så stabil og effektiv tilgang til høykapasitets bredbånd som mulig.

– Det er ikke akseptabelt at en stor del av befolkningen som bor i bygder ikke har tilgang til høykapasitets bredbånd. Derfor er et av våre viktigste mål innen digitaliseringspolitikk å sikre befolkningen stabil og rimelig tilgang til digital infrastruktur og raskt internett i hele landet, skriver MDG.

Digitale hva-for-noe?

På spørsmål om kommunale selskapers manglende tilgang til å hente ut digitaliseringsgevinster, blant annet gjennom registrering i Brønnøysundregistrene, er det imidlertid litt vanskeligere å få konkrete svar.

Høyre er imidlertid tindrende klare på at de vil sørge for at alle virksomheter har tilgang til digitale tjenester uavhengig av eierskap og foretaksform.

– Ja, det ønsker vi. Høyre ønsker å fortsette digitaliseringen i samfunnet, både i privat og offentlig sektor. Vi har lagt fram en strategi for digitalisering i offentlig sektor sammen med KS og laget en strategi for økt bruk av kunstig intelligens. Høyre mener at digitalisering, bruk av ny teknologi og bedre utnyttelse av data vil bidra til økt innovasjon, økonomisk vekst og nye arbeidsplasser i Norge.

Frp mener det ofte er komplisert regelverk som hindrer det offentlige fra å utvikle gode digitale løsninger:

– Digitalisering alene skaper ikke nødvendigvis en effektivisering dersom regelverket er for sammensatt. Mange plasser må det skje en opprydding i byråkrati og lovverk før man satser på digitalisering. Frp er selvfølgelig positive til tiltak som kan effektivisere prosessene og ofte kan det offentlige trekke kunnskap fra det private i hvordan man gjør dette på en god måte, mener partiet.

Senterpartiet er langt på vei enige i dette, og skriver at de vil ha en effektiv drift av offentlig sektor hvor mest mulig av midlene går til tjenester og minst mulig til byråkrati. Regjeringspartiet Venstre legger også vekt på at de er grunnleggende positive til alle teknologiske fremskritt.

– Vi vil jobbe for at alle virksomheter, uansett eierskap og foretaksform, skal kunne dra nytte av digitale effektiviseringssystemer, skriver Venstre.

Teknologinøytral og åpen

Arbeiderpartiet mener at alle selskaper bør ha like muligheter til å dra nytte av digitale effektiviseringseffekter. De legger vekt på at de forholder seg teknologinøytralt til målsettingen.

MDG går et steg videre og vil jobbe for digitale løsninger som gjør at både informasjon og programvare i størst mulig grad blir fritt tilgjengelig, så lenge det er forenlig med personvernhensyn.

– Dette gjelder også for kommunalt eide selskaper. MDG vil at offentlige data skal være fritt tilgjengelig i strukturert format, så lenge det ikke går utover personvern eller rikets sikkerhet. Vi vil også gjøre programvare utviklet av eller på vegne av det offentlige tilgjengelig under frie lisenser og sikre at det offentlige tilrettelegger for bruk av fri programvare, åpen kildekode, åpne filformater og standarder i sin virksomhet der det er hensiktsmessig.

Rødt og SV innrømmer at de ikke har vedtatt politikk akkurat på dette området, men sier at de generelt mener det er rimelig at ulike typer virksomheter skal ha lik tilgang til digitale tjenester.