Stortingspartiene Svarer Vannkraft (2)
VANNKRAFT: Det meste av den fornybare energien i Norge blir produsert i distriktene, hvor de ofte betaler mye høyere nettleie enn i storbyene. Foto: Jill Johannessen
Rettferdig nettleie:

Valg21: Rødgrønt flertall sikrer en likere nettleie

Energi

Hvis dagens prognoser slår til i stortingsvalget på mandag, er veien åpen for en langt mer rettferdig nettleie enn det vi har i dag.

Til tross for at hoveddelen av den fornybare energien i Norge blir produsert i distriktene, betaler innbyggere og næringsliv i mange norske distriktskommuner mye høyere nettleie enn i storbyene. Samfunnsbedriftene mener at det er på høy tid med en mer fremtidsrettet og likere nettleie, ikke minst fordi elektrifisering er et nasjonalt tiltak for å redusere klimagassutslipp.

I en kronikk i E24 tidligere i år skrev blant andre Samfunnsbedriftene at husholdningskundene i Nordland betaler 253 millioner kroner mer enn landsgjennomsnittet i nettleie. Det skjer fordi nettleien varierte mellom 21 og 54 øre per kilowattime, avhengig av bosted.

Et forslag fra SV om rettferdig og brukerfinansiert nettleie ble behandlet av Stortingets energi- og miljøkomite 4. mai. Selv om forslaget ikke fikk flertall, mener direktør Cecilie Bjelland i Samfunnsbedriftene Energi at det kan bane vei for en utjevning av nettleia i framtida.

– Samfunnsbedriftene er opptatt av at vi på en robust og langsiktig måte og uten årlige budsjettavklaringer i Stortinget, sikrer en betydelig utjevning av nettleien. Fra vår side er vi åpne for ulike ordninger og modeller, så lenge dette målet blir nådd. Sluttresultatet må ikke nødvendigvis være en lik nettleie for alle. Men kostnadene for kundene bør være på et akseptabelt og rettferdig nivå i hele Norge, sier Bjelland.

Ja fra rødt, grønt, gult ... og blått

Alle partiene som utgjør venstresiden i norsk politikk, er tydelig på at de vil ha en mer rettferdig nettleie.

– Ja. Arbeiderpartiet vil legge til rette for forsvarlig utbygging av mer ren energi og infrastruktur gjennom en samlet plan for norsk vannkraft, vindkraft og andre energiutbygginger som krever konsesjon, og innføre en utjevningsordning som bidrar til jevnere nettleie i hele landet, skriver Arbeiderpartiet som svar på Samfunnsbedriftenes spørsmål.

Senterpartiet har programfestet at de skal «få på plass en ordning for utjevning av nettleie som sikrer likt prisnivå i hele landet», mens SV vil sette et tak på hvor høyt fastledd av nettleie skal være og utrede en likere og mer rettferdig nettleie over hele landet.  Både MDG og Rødt legger seg på samme linje.

Men det er ikke bare venstresiden i norsk politikk som vil ta tak i dette. KrF skriver at de er for en likere nettleie for alle, og at de har kjempet for dette lenge. Selv om statsminister Ernas Solbergs parti er litt mer forsiktige, er de også tydelige på at de ønsker en mer rettferdig nettleie:

– Det betyr ikke nødvendigvis at det skal være likt for alle. Nettleien skal ikke være høyere enn nødvendig. Selv om nettleien har variert noe i løpet av de siste 20 årene, ligger nettleien, justert for prisutviklingen, omtrent på samme nivå i år som i 2001.

Frykter høyere pris ved utjevning

Den siste regjeringspartneren, Venstre, er imidlertid ikke fullt så entusiastisk overfor tiltaket som synes å få et massivt flertall på Stortinget etter valget.

– En flat og helt lik nettleie uavhengig av bosted medfører en risiko for høyere nettleie for husholdningene sammenlignet med dagens situasjon pga. manglende insentiver til kostnadseffektiv drift og organisering blant nettselskapene. Venstre er derimot åpne for støtte de kundene som betaler aller mest i nettleie, skriver partiet.

Frp svarer ikke direkte på om de støtter en likere nettleie, men understreker både næringslivets og innbyggernes behov for rimelig kraft:

– Vi mener det er et viktig konkurransefortrinn for næringslivet med rimelige kraftpriser, og at det også skal komme det norske folk til gode. Vi vil derfor jobbe for en mest mulig effektiv utbygging og drift også av nettet. Vi mener at vi gjennom virkemiddelapparatet skal legge til rette for utbygging av infrastruktur, som for eksempel ladeinfrastruktur også i distriktene.