Stortingspartiene Svarer Vannverk
ETTERSLEP: En rapport fra Norsk Vann viser at det er behov for investeringer på utrolige 332 milliarder kroner for å sikre nok rent drikkevann og forsvarlig rensing av avløpsvann i Norge. Her fra Nedre Romerike Vannverk IKS. Foto: Jill Johannessen
Vann og avløp

Valg21: Skyver kommunene foran seg

Andre bransjer

Regjeringspartiene mener det er kommunene selv som har skylden for at det er et stort vedlikeholdsetterslep på vann og avløp. Rødgrønn side vil styrke kommuneøkonomien for å legge til rette for investeringer.

På oppdrag fra Norsk Vann har SINTEF og Norconsult laget en rapport som viser at det er enormt behov for å oppgradere vann- og avløpsanlegg over hele Norge. 

For å sikre innbyggerne nok rent drikkevann og forsvarlig rensing av avløpsvann, må norske kommuner de neste 20 årene oppgradere og bygge ny infrastruktur for smått utrolige 332 milliarder kroner. 

Investeringsbehovet har også økt med over 50 milliarder kroner siden forrige gang Norsk Vann fikk utarbeidet en slik rapport. Den kom i 2017, som tilfeldigvis er sammenfallende med forrige stortingsvalg.

Tredobling av gebyrene

– Den største andelen av investeringsbehovet er knyttet til ledningsnettet for vann og avløp, et nett som utstrakt ville nå sju ganger rundt ekvator. Ledningsnettet bygges ut kontinuerlig, men samtidig er det stort behov for å bytte ut gamle ledninger, som skaper stadige utfordringer for sikker leveranse av vann og fare for at urenset avløpsvann havner på avveie, skriver Norsk Vann. 

De påpeker at det vil bli en kraftig økning i de kommunale vann- og avløpsgebyrene de neste årene hvis kommunene skal ta hele regningen selv. For kommunene i de seks sørligste fylkene er det snakk om en forventet økning på 94-113 prosent, altså en fordobling av gebyret. I Innlandet og Trøndelag er det 125-140 prosent, mens Møre og Romsdal og Nord-Norge får høyest gebyr. I Nordland må man regne med en tredobling av gebyrene, som var snaut 10.000 kroner per husstand i 2019.

Kommunene har skylda

Frp mener at det er kommunene som har sviktet.

– Etterslepet på vann og avløp handler om at kommunene ikke har fulgt opp ansvaret kommunene har med å jevnlig oppgradere vann og avløp. Det er en kommunal svikt og vi vil sette krav til at kommunene kommer med en plan for hvordan de skal oppgradere vann og avløp uten at innbyggerne sitter igjen med regningen, skriver partiet.

– Alle gebyrer du som innbygger allerede har betalt skal også dekke oppgraderinger, den delen har likevel blitt forsømt. Det har vært en ansvarsfraskrivelse i flere ledd og vi vil også understreke viktigheten av at hele ansvaret for vann og avløp blir underlagt ett departement selv om sektoransvaret i dag ligger under energi- og miljødepartementet. Resten av ansvaret finner du under justis, helse, kommunal, transport og sikkert flere, skriver Frp.

KrF mener det er behov for mer forsvarlige kommunerammer slik at kommunene ikke skyver dette foran seg. Høyre mener det er viktig å få bedre oversikt.

– Det er først og fremst viktig å få oversikt over hvordan situasjonen er i kommunene. Vi har satt i gang en mulighetsstudie for vann- og avløpssektoren. Denne rapporten skal leveres i desember 2021, og vil gi et samlet bilde over situasjonen i vann- og avløpssektoren. Vi vil da ha et helhetlig, tverrfaglig beslutningsgrunnlag med anbefalinger og strategier for den videre utviklingen av sektoren, skriver Høyre.

Vil styrke kommuneøkonomien

På rødgrønn side er det enighet om at vann og avløp bør være en kommunal oppgave, og at kommuneøkonomien må styrkes for å gi rom for oppgradering.

– Arbeiderpartiet vil ha en egen sektorlov for vann og avløp. Det vil sikre en bedre samordning av de ulike aktørene og deres ansvar. I dag har kommunene ansvaret for vann og avløp, det ønsker vi at skal fortsette. En forutsetning er at kommunene har tilstrekkelige ressurser og inntektsmuligheter til å løse sine oppgaver. Derfor vil vi sørge for en betydelig styrking av kommuneøkonomien i tråd med våre alternative budsjett de siste årene.

– Det er et utrolig stort etterslep og investeringsbehov på vann og avløp, og da er først og fremst en sterk kommuneøkonomi grunnleggende for at norske kommuner kan finne løsning på behovet for både investeringer og klimatilpasninger i vann- og avløpsanlegg. Videre har Senterpartiet vært med å utrede en statlig ordning som bidrar til å redusere geografiske forskjeller i kostnaden for påkobling til kommunale vann- og avløpsanlegg samt forskjeller i gebyr og lage en ny sektorlov for vanntjenester, skriver Senterpartiet.

Klimatilpasning

Rødt, SV og MDG mener klimatilpasning må være sentralt når vann og avløp oppgraderes.

SV fremmet før sommeren et representantforslag om nødvendige tiltak for å sikre vann og avløp, med en rekke punkter for å få på plass tilstrekkelig oppgradering og klimatilpassing. Vi har blant annet bedt regjeringen om å fremme nødvendige forslag og sette av tilstrekkelig ressurser til å følge opp behovet for oppgradering. Vi vil også gjennomføre en utredning for å styrke beredskapsevnen på drikkevannsområdet og fullfinansiere Nasjonalt senter for vanninfrastruktur i tilknytning til NMBU på Ås.

Rødt vil ha en sektorovergripende plan for klimatilpasning i Norge.

– I tillegg til å sikre naturens egne tilpasningsevner gjennom å verne mer natur, inkludert grønne arealer i byene, skal klimatilpasningsplanen rette seg mot det enorme vedlikeholds- og oppgraderingsbehovet i kommunale og fylkeskommunale vann- og avløpsanlegg, bygg (inkludert skoler, barnehager og omsorgsboliger), veier, transport og annen infrastruktur. Planen skal ha konkrete mål som gjør hele Norge bedre rustet mot klimaendringer og framtidige kriser, og samtidig sysselsette lokal arbeidskraft og styrke kommunal kunnskap og kompetanse om tilpasning, skriver partiet.

MDG mener det også er behov for ulike støtteordninger.

– For å sørge for nødvendig oppgradering og klimatilpasning av vann- og avløpsanlegg i Norge frem mot 2040 trengs investering og fungerende støtteordninger. I kommende Stortingsperiode vil vi sette i gang arbeidet med å ta igjen vedlikeholdsetterslep i vann- og avløpssystemet og øke evnen til å håndtere klimaendringer i byer og tettsteder, og setter av 100 mill. kr til dette. Vi vil også styrke de eksisterende statlige støtteordningene for klimatilpasning i kommunene, slik at disse anleggene kan få den nødvendige oppgraderingen de trenger.

Bør samle ansvaret

Administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene mener at de fleste partiene har gode poenger i sine svar.

Vi er enige med Frp i at vann- og avløpssektoren bør samles i et departement, sier han.

– Videre er de investeringene som skal gjøres så store at kommunen selv ikke har mulighet. Her bør det ses på løsninger fra statens side for å gi støtte til tiltak som både gir klimatilpasning og som gir midler til vedlikeholdsetterslepet.