Arbeiderkvinden (2)
Illustrasjon fra Arbeiderkvinden 1922 – Tidsskriftet til Arbeiderpartiets kvindeforbund.
Kvinnedagen 8. mars:

To steg frem – ett tilbake

Havn | Avfall | Andre bransjer | Brann og redning

De svakeste rammes hardest i krisetider. Likevel er det oppsiktsvekkende at også likestillingen tar et skritt tilbake. Lønnsgapet mellom kvinner og menn økte i 2020.

Den 8. mars i fjor – rett før koronapandemien snudde hverdagen på hodet – tok Samfunnsbedriftene initiativ til at kvinner skulle få egne garderobefasiliteter i yrker der man må skifte til arbeidsklær. Det fikk vi inn i lønnsforhandlingene, og andre arbeidsgiverorganisasjoner fulgte etter. Et tydelig skritt i riktig retning.

Når vi ett år senere skal markere kvinnedagen på ny, har vi lagt bak oss et år med utfordringer i arbeidslivet ingen kunne forutse. Mange av oss har det siste året levd med betydelig større fleksibilitet i jobbsammenheng, og dette vil ganske sikkert endre arbeidslivet slik vi kjenner det. Samtidig har mange kvinnedominerte yrker opplevd større arbeidspress og mindre fleksibilitet. Det gjelder blant annet sykepleiere, barnehagelærere, lærere, helsesykepleiere, ansatte på krisesentre og butikkmedarbeidere.

Lønnsforskjellene økte

Ferske tall fra SSB viser at lønnsforskjeller mellom kvinner og menn har blitt påvirket av koronapandemien. Fra 2019 til 2020 økte lønnsforskjellene med 0,2 prosent. På den annen side har kvinners andel av menns lønn økt i samtlige sektorer. Dette paradokset skyldes først og fremst endringene i arbeidslivet etter koronatiltakene.

Man kan selvsagt argumentere for at økningen i lønnsforskjellen er beskjeden og skjer i en ekstraordinær situasjon. Men når vi etter hvert skal tilbake til «den nye normalen» er det viktig å passe på at det ikke blir et enda større skille mellom kvinnedominerte lavtlønnsyrker og kontorarbeidsplasser – eller mellom yrker der man er avhengig av å reise på jobb hver dag, og jobber som kan utføres nesten hvor som helst – så lenge det finnes et godt utbygd bredbånd.

Større fleksibilitet ved hjemmekontor har ført til at mange sparer en time eller mer hver dag i transport tur/retur jobb. Det er en svært verdifull time, spesielt for de som har omsorgsbyrde for barn eller eldre. De som må fysisk på jobb – og det er ofte kvinner i lavtlønnsyrker, og ofte de med ekstra omsorgsbyrde – vil ikke spare denne timen.

Kvinnene kan tape

Tid – og kanskje spesielt kvinners tid – er dyrebar. Det er den nye kryptovalutaen. Den er umulig å sette en pris på, og til forskjell fra valuta kan den ikke selges. Arbeidsgivere må derfor være bevisste på at fleksibiliteten i den nye normalen kan medføre økte forskjeller i Norge i kvinnenes disfavør.

Det er ingen løsning å tilby kvinnelige ansatte med stor omsorgsbyrde reduserte stillinger. Det vil bare forsterke ulikhetene. I stedet må arbeidsplassene mer enn noen gang bruke skjønn og fleksibilitet så langt det lar seg gjøre for å fjerne sosiale forskjeller i arbeidslivet.

Samtidig med tallene som viser økte lønnsforskjeller under koronakrisen, kom SSB med tall som viser at det blir stadig flere kvinner blant ledere. I 2019 var det 37 prosent kvinnelige ledere, mot bare 32 prosent i 2008. Det er også positivt at det har vært en utvikling i retning av mer likestilling på samtlige 12 indikatorer som SSB har målt siden 2008.

Alt ser derfor ikke helt mørkt ut, men da er det desto viktig at vi bevarer den lyse utviklingen også på vei ut av koronakrisen. En stadig økende bevissthet rundt kjønnsbalanse og likelønn gjør at vi noterer to betydelige skritt frem. La oss sørge for at skrittet tilbake blir kortest mulig.